fredag, juli 04, 2008

Akkurat nå 34

Dette blir sikkert en i en lang rekke av akkurat-nå-poster der jeg sitter i bakgården. Jeg sitter i bakgården akkurat nå og blar i billedboka til Annie Leibovitz der hun blander fotografier fra sitt profesjonelle liv og det private livet.



Jeg ser på bilder av mora og faren til Annie Leibovitz. De er på kjøkkenet sitt i Florida. Det er et vanlig kjøkken med gammel mikroovn, en blomstrete emaljert kaffekjele, et kneippbrød.



Det er fort gjort å tenke på en Annie Leibovitz som bare går rundt med kameraet sitt og spiser på restaurant og når hun sitter på stranda så leker barna på den søte måten, de surker ikke og maser ikke. Det er fort gjort for meg i alle fall å tenke på det.

Kodak øyeblikk

Annie Leibovitz har en far som leser avisa og ei mor i badedrakt med gammel-dame-lår som står på håndkle på gulvt fordi hun antakelig er våt. Annie Leibovitz slurver kanskje også når hun renser grillrista. Hun lager antakelig kakao til barna men så vil de ikke ha likevel.

Suzanne Brøgger luker sikkert i bedene men så orker hun ikke mer.
Olafur Eliasson ligger sikkert på sofaen og sløver.
Familien Golberg krangler om teite ting.
Leonard Cohen er alt for avvisende i telefonen.
Lou Reed skulle jobbe men åpner heller en øl.

Hvorfor blir bildene fra boka blå? Jeg vet ikke. Jeg trodde jeg visste hvor blitzen er men det var feil. Hvis jeg sitter her ute i morra også er de nok ikke blå. Det er merkelig, lyset ute føles ikke lite lyst. Annie Leibovitz ville nok lagt merke til at lyset er lite lyst.
Det var bare det.

5 Kommentarer:

Blogger Maria Amelie sa ...

Fin post.
Jeg likte bildene:-)

04 juli, 2008 21:20  
Blogger fr.martinsen sa ...

Gjorde du?
Kanskje det kommer en ublå versjon i morra.

04 juli, 2008 21:22  
Blogger Ragnhild sa ...

Det er litt fint å tenke på, at de er vanlige mennesker de også, når vi ikke ser på (kjendisene, kunstnerner.

04 juli, 2008 23:27  
Blogger fr.martinsen sa ...

Eller som Maria i Søndagsengler sa det litt plumpere,

- Jesus dreit han også.

Men jeg tenker ofte på det når jeg tenker på en kjent person. Først pidestaller jeg dem og så tenker jeg på de vanlige gjøremålene de har, de uheldige karaktertrekkene, de feilene man kan bære over med og sånne ting. Jeg liker det.

05 juli, 2008 10:19  
Anonymous Anonym sa ...

Det var godt å høre. Så kan jeg også slappe av.

07 juli, 2008 10:18  

Legg inn en kommentar

Abonner på Legg inn kommentarer [Atom]

<< Startsiden