Arrogansen ved utsendelsen av lyden irriterer, han er ansatt, betalt av meg også, han tråkker på mine rettigheter til å se kunst som kjeder meg i lydnøytrale omgivelser. Men han tenker ikke på det. Han vil høre. Han er pen og har håret i en fiffig frisyre, vakt. Det er han som bestemmer i salen.
Jeg får lyst til å si fra til en annen vakt, en sterkere vakt, en hovedvakt, virker smålig, skrive brev til direktøren, dråpen som får ham oppsagt, overdrevet. Tilføre kroppen kalorier, alkohol, nikotin, muligens.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar