Noen dager syns jeg det er best å være stum og stille, siden ikke bare er alt sagt før av noen, alt er sagt før av meg også, de gamle historiene, de gamle ideene som virket friske en gang. Men så er det de andre dagene, der jeg babler i vei.
Av en eller annen grunn fikk dette meg til å tenke på "Privat huskeregel" av Kolbein Falkeid. Jeg aner ikke hvorfor, men her, altså (selv om du sikkert har lest det tusen ganger før):
Av en eller annen grunn fikk dette meg til å tenke på "Privat huskeregel" av Kolbein Falkeid. Jeg aner ikke hvorfor, men her, altså (selv om du sikkert har lest det tusen ganger før):
SvarSlettPRIVAT HUSKEREGEL
Du skal ikke klistre fine øyeblikk
opp på veggene i tankene
og forgylle dem med lengselen din.
Du skal kjøre spettet
hardt innunder arrete hverdager
og vippe dem opp.
En etter en.
Det er derfor
livet har deg på mannskapslista.
Men jeg hadde ikke det! Har ikke lest det før. Så takk.
SvarSlett