Villanden og Katzenjammer

To kjappe anbefalinger fra forrige uke, hvis du er i nærheten av å like noe i nærheten av sånt som jeg liker. Først Villanden på Nationaltheatret, spilles lenge enda, tre generasjoner fr.martinsener var begeistret ned til gledet seg oppriktig over det. Det er god respons fra min gjeng.

Jeg likte at de var morsomme også, det er så mye hm pretensiøst alvor på teater syns jeg. Disse tøyset med tonefall. De slang om seg med filosofiske referanser, greit nok, men en av dem hadde som delhensikt å få publikum til å slappe av og ikke være flink-publik, det går jeg inn for.

De surret rundt med hvem som var hvem i stykket, flere var Hedvig og Gregers Werle og disse på en gang, og det gjorde at teksten fløt av gårde uten å knytte seg bare til én skuespiller.

Disse var med:

Regi: Anders Paulin. Med: Finn Schau, Tone Danielsen, Kai Remlov, Andrea Bræin Hovig, Mattis Herman Nyquist, Trine Wiggen, Bjørn Floberg, Tor Ivar Hagen, Mariann Hole. Foto: Marte Garmann

De sang en sang om Bisclavret om igjen og om igjen, de samme ordene, i et kvarters tid og det var så fint. Han med de nydelige ørene sang så fint. De andre også på mer hverdagslige vis. Men han med de nydelige ørene, så fint det kan være med utstående ører, sang virkelig fint. Jeg har fortsatt den sangen inni hodet flere dager etter forestillingen.

Katzenjammer i operaen!

Samme her, tre generasjoner fr.M satt på første rad, to av oss trampet takten og det heftig fra første øyeblikk, en av oss nøyde seg med å smile. Jeg har akkurat oppdaget dem. De spiller på John Dee også på lørdag, før de drar ut på Englandsturné.

Flere bilder
De er så glade på scenen, et musikalsk lykkeprosjekt der de løper rundt og vrikker og griper fatt i trompeten, lager lyder med stemmen, bytter på instrumenter og lager generelt god sirkusstemning.