Det er fascinerende ja! Jeg ser av og til på fotball sammen med sønn på 18, og det er utrolig morsomt å observere hvordan han gir seg over og roper og kommenterer. Han har vokst opp men en far totalt uten interesse for fotball, jeg roper og skriker heller ikke mye når jeg ser fotball, så hvor kommer det fra, det lurer jeg på...
Jeg broderer da aldri! ;-) Men jeg leser, da hender det jeg ler høyt, eller gråter... Så hører jeg musikk, da vil jeg gjerne synge med. Og så kjefter jeg på andre sjåfører når jeg kjører bil!
Det er fascinerende ja! Jeg ser av og til på fotball sammen med sønn på 18, og det er utrolig morsomt å observere hvordan han gir seg over og roper og kommenterer. Han har vokst opp men en far totalt uten interesse for fotball, jeg roper og skriker heller ikke mye når jeg ser fotball, så hvor kommer det fra, det lurer jeg på...
SvarSlettSpørsmålet må være hvorfor du ikke roper og skriker så mye når du broderer!
SvarSlettJeg broderer da aldri! ;-)
SvarSlettMen jeg leser, da hender det jeg ler høyt, eller gråter...
Så hører jeg musikk, da vil jeg gjerne synge med. Og så kjefter jeg på andre sjåfører når jeg kjører bil!
Det er dessverre mye større aksept for alene-roping foran fotballfjernsynet enn over broderiet ja.
SvarSlett