Susan Sontags død

Susan Sontag holdt på å dø av kreft første gang som 42-åring, og skriver Trine Eilertsen i Bergens Tidende,

- Erfaringen utløste en interesse for sykdomsbegrepet hos Sontag. Hun skrev et essay om temaet, og ga ut «Illness as Metaphor» i kjølvannet av behandlingen. Hun var opptatt av hvordan omtalen av alvorlige sykdommer gjør pasienter til helter eller ofre, eller til selvforskyldt syke etc. Hun fortsatte med å studere hvordan AIDS etterfulgte kreft som en moderne bærer av et slags stigma.

Denne uken skriver sønnen David Rieff Illness as More Than Metaphor i New York Times.

Du kan lese artikkelen på norsk i januarutgaven av Le Monde diplomatique.

Det har jeg gjort, og det er ikke så ofte man kan lese detaljer om et menneskes død. Rieff skriver,

- Moren min forsonte seg ikke mer med døden da hun var 71 enn da hun var 42. Da legene fortalte henne at beinmargtransplantasjonen var mislykket og at leukemien var tilbake skrek hun ut "Men dette betyr at jeg kommer til å dø!" Jeg kommer aldri til å glemme det skriket, eller kunne tenke på det uten å ville skrike ut selv.

Rieff skriver om hvordan Sontag ville holde seg i live uansett hvilke lidelser det kostet,

- Jeg er ikke interessert i livskvalitet, sa hun, da legen tilbød en medisin som ville få henne til å føle seg relativt frisk noen måneder men som ikke ville holde henne lenger i livet.

David Rieff skriver om kreftforsking, men det er historien om moren hans som berører meg, om holdningen hennes til sin egen sykdom, frykten for døden og sønnens fortelling om hvordan denne døden foregikk.

Wiki på Susan Sontag

Slik skrev Store Studio om henne

Hun var overraskende for meg kjæreste med Annie Leibovitz i 20 år.

Hele artikkelen til Trine Eilertsen

Annen kultur jeg har anbefalt