tag:blogger.com,1999:blog-18288663.post8330867678522837907..comments2023-07-07T12:48:11.165+02:00Comments on fr.martinsen: Pappa kom hemUnknownnoreply@blogger.comBlogger3125tag:blogger.com,1999:blog-18288663.post-27179470378798017102010-03-23T19:31:34.131+01:002010-03-23T19:31:34.131+01:00Jeg ser den ferdig nå. Koser meg med den, selv om ...Jeg ser den ferdig nå. Koser meg med den, selv om jeg tror det var samme dokumentar som gikk på NRK for flere år siden. I forrige uke lå et program om Monica Zetterlund på den samme siden, så takk for tipset! :)Unknownhttps://www.blogger.com/profile/13826885682591850386noreply@blogger.comtag:blogger.com,1999:blog-18288663.post-57717523065472392342010-03-22T22:36:19.691+01:002010-03-22T22:36:19.691+01:00Jeg kjenner igjen følelsen tror jeg. Jeg ser ofte ...Jeg kjenner igjen følelsen tror jeg. Jeg ser ofte film med en venninne som er adskillig mer kritisk enn meg, ofte kommer vi ut av kinosalen og hun sukker tungt og river av seg irritasjonene mens jeg mer er glad for det jeg tross alt fikk fra filmen.<br /><br />Men så er det det at hvis jeg, og det er kanskje allment, først har begynt å legge merke til ting, å savne noe, å irritere meg, så er det vanskelig å gi seg hen til den gode opplevelsen som alltid ligger i det man konsumerer. <br /><br />Noe er det jo alltid å glede seg over. Men ofte er det en grunnstemning i en som slår rot i starten og får råde opplevelsen utover.<br /><br />Jeg likte også å høre sønnen snakke om faren sin. Hvis du ikke har sett den, kikk litt ned på bloggen der er det en post om en dokumentarfilm om Vreeswijk som gikk på SVT nylig. Den var jeg begeistret for, hvis den ikke er tatt av SVtPlay nå går den ut hvert øyeblikk, en og en halv time, masse kilder.fr.martinsenhttps://www.blogger.com/profile/13113516134552431207noreply@blogger.comtag:blogger.com,1999:blog-18288663.post-8043272120567158942010-03-22T21:19:38.463+01:002010-03-22T21:19:38.463+01:00Se det - vi har visst vært i samme kinosal...
Umid...Se det - vi har visst vært i samme kinosal...<br />Umiddelbart fikk jeg noe av den samme irritasjonsfølelsen av å lese blogginnlegget som jeg fikk av Brita Møystad Engseths anmeldelse av "Aberdeen" i sin tid. Jeg likte filmen og far/datter-skildringen godt. Hun kalte den en langtekkelig Volvo-reklame.<br />Men denne gangen er jeg litt mer enig, etter å ha tenkt meg om: Det var kjedelig å få bekreftet mistanken om sponset og gjennomregissert tur. For meg formidlet filmen likevel en fin tur, og jeg følte jeg ble bedre kjent med sønnen til en musiker jeg setter høyt, og hans forhold til faren sin. Jeg kunne vært mottakelig for mer dybde, og for en nærmere skildring også av Sundström. Men også i den formen regissøren hadde valgt, ble det en dypere utgave av "Gutta på tur" der mat og fysisk fostring var erstattet med god musikk.Unknownhttps://www.blogger.com/profile/13826885682591850386noreply@blogger.com