tag:blogger.com,1999:blog-18288663.post3882090559805447963..comments2023-07-07T12:48:11.165+02:00Comments on fr.martinsen: Jeg visste jo..Unknownnoreply@blogger.comBlogger8125tag:blogger.com,1999:blog-18288663.post-3921080930930064322014-07-11T10:06:52.242+02:002014-07-11T10:06:52.242+02:00Vil bare si hei. Og fortsatt god sommer. Vil bare si hei. Og fortsatt god sommer. marianne.noreply@blogger.comtag:blogger.com,1999:blog-18288663.post-66968466386098375342014-07-06T15:19:36.348+02:002014-07-06T15:19:36.348+02:00Om å parkere engstelse, eller andre ubehagelige ta...Om å parkere engstelse, eller andre ubehagelige tanker, tanker som kan okkupere hjernen og skygge over det som ellers gir tilværelsen mening og glede.<br /><br />Den erfaringen jeg har med livskriser, ikke all verdens, men noen har det vært, har lært meg at i alle fall kan ikke jeg styre de største bevegerne for tankene mine.<br /><br />Hvis frykt for egen eller andres død, tap av mennesker som er nær meg enten fordi de dør eller forlater meg, hvis de tankene, eller følelsene egentlig, har lagt seg som et teppe over alt annet, så får ikke jeg dem vekk. <br /><br />Og da blir andres råd om å sørge for å gå på trening eller liknende som irriterende ukeblad-tips.<br /><br />Derimot, hvis følelsene ligger i et lettere lag så og si, som med meg denne våren og sommeren, at tankene er noe som dukker opp daglig, men de er likevel ikke lammende. Da kan jeg ha dem der, tenke på det farlige, om igjen og igjen, tenke på det praktiske, tenke på sorger, men likevel velge å ikke gå så langt inn dem, ikke bli der inne. Da kan jeg gå på trening og utnytte adrenalinet positivt til å samle krefter, ri videre på den bølgen.<br /><br />For meg er de to tilstandene helt ulike, og det er ikke logisk for meg hva som sender meg inn i den ene eller den andre tilstanden.<br /><br />Jeg synes også dette er interessant, vil egentlig vite mer om det. Vil egentlig tenke bedre om det. <br /><br />Men ja, denne sommeren har allerede gitt meg mange gleder, og flere står rett foran meg. Og takk for omtanken.fr.martinsenhttps://www.blogger.com/profile/13113516134552431207noreply@blogger.comtag:blogger.com,1999:blog-18288663.post-68419754649614587242014-07-06T15:02:46.749+02:002014-07-06T15:02:46.749+02:00Jeg liker ikke krigsmetaforer, og bruker dem ikke ...Jeg liker ikke krigsmetaforer, og bruker dem ikke selv. Selv om det som foregår i kroppen er en kamp mellom medisin og sykdom, så ligger krigsspråket altfor tett opptil tanker om at ens egen positivitet er det som skal til. <br /><br />Når jeg snakker med legene bruker jeg mitt språk, jeg sier den raske kreften og den langsomme, ikke den aggressive, eller hodgins/non-hodgins som jeg surrer med å huske forskjell på. Kreftmedisin, ikke cellergift. Jeg vil ha hverdagslige, håndterbare ord.<br /><br />Jeg tror ikke legene bruker mange krigsmetaforer, men jeg er ikke sikker på i hvilken grad jeg ville legge merke til det. Men den metaforen jeg ha likt best denne sommeren er legen som sa: Vi har fortsatt mange piller igjen i skuffen.<br /><br />Når legen bruker krigsspråks bruker ikke hjernen min tid til å irritere seg over det. Jeg irriterer meg over språk i massevis, men det er hjemme og det er gjerne andre enn legene. Det å irritere seg er et overskuddsfenomen tror jeg. Det kjennes grunnleggende nødvendig for meg å være på lag med legene. Det er ikke fordi jeg har bestemt meg for det, det er før bestemmelsen. Hele meg er innstilt på å kommunisere godt og å være på lag med de eneste som har sjanse til å hjelpe meg. <br /><br />Jeg fortsetter gjerne samtalen om dette, Strekker. Det interesserer meg.fr.martinsenhttps://www.blogger.com/profile/13113516134552431207noreply@blogger.comtag:blogger.com,1999:blog-18288663.post-38348173099279674242014-07-06T13:38:04.202+02:002014-07-06T13:38:04.202+02:00Jeg håper, som Hege, at du kan parkere bekymringen...Jeg håper, som Hege, at du kan parkere bekymringene. Det synes jeg var et godt bilde.<br><br>Jeg ble litt nysgjerrig på legenes språk når jeg så hvordan du gjenga legen her: "slaget er ikke tapt". Du har jo skrevet noe om kreftspråket, jeg har forstått at du tenker mye på det, og jeg vet at du ikke er så begeistret for krigsmetaforene. Hvordan snakker lengene om kreften? Bruker de mange krigsmetaforer? Du har vel nok med ditt, men om du har tid og ork til å skrive litt om dette, ville jeg vært veldig interessert i å lese det.Strekkerhttp://www.strekke.netnoreply@blogger.comtag:blogger.com,1999:blog-18288663.post-52354300077112615192014-07-04T21:29:14.410+02:002014-07-04T21:29:14.410+02:00Klart vi heier på deg.
Jeg håper du klarer å par...Klart vi heier på deg. <br /><br />Jeg håper du klarer å parkere engstelsen på en plass der den ikke synes hele tida, sånn at du får en god sommer med mange gleder.<br /><br />Og jeg må bare minne om at Scarlett O'Hara av og til var inne på noe: I can't think about that right now. I'll think about that tomorrow.<br /><br />God sommer!<br /> Hegehttp://livetleker.wordpress.comnoreply@blogger.comtag:blogger.com,1999:blog-18288663.post-59250186747845340012014-07-03T18:50:59.214+02:002014-07-03T18:50:59.214+02:00Jeg leser også. Og heier!Jeg leser også. Og heier!Strekkerhttp://www.strekke.netnoreply@blogger.comtag:blogger.com,1999:blog-18288663.post-59865429629913520962014-07-03T10:29:58.845+02:002014-07-03T10:29:58.845+02:00Jeg liker å vite at noen leser ordene mine. God so...Jeg liker å vite at noen leser ordene mine. God sommer til deg også.fr.martinsenhttps://www.blogger.com/profile/13113516134552431207noreply@blogger.comtag:blogger.com,1999:blog-18288663.post-58211764520532077302014-07-03T08:59:59.799+02:002014-07-03T08:59:59.799+02:00Bare for å si at jeg leser ordene dine, heier på d...Bare for å si at jeg leser ordene dine, heier på deg og gode måneder og ønsker deg god sommer!<br /><br />_noraAnonymousnoreply@blogger.com