tag:blogger.com,1999:blog-182886632024-03-08T04:38:28.365+01:00fr.martinsenfr.martinsen@gmail.com.Unknownnoreply@blogger.comBlogger2245125tag:blogger.com,1999:blog-18288663.post-9147243213839892502021-04-02T14:31:00.006+02:002021-04-02T14:38:30.351+02:00HBO-dokumentaren om Woody Allen og Dylan Farrow og alle de andreJeg har skrevet om HBO-dokumentaren om Woody Allens overgrep mot datteren Dylan på Instagram. Denne teksten ble altfor lang, så publiserer hele her og på fr.martinsen-sida på Facebook, som jeg heller ikke har brukt på lenge.
<br />
<br />
Det er ubekvemt å tro at noen kan gjøre seksuelle overgrep mot barnet sitt, mot andre også. Det er i det hele tatt ubekvemt å ta inn over seg at folk gjør slemme handlinger mot den de skal beskytte, mot fremmede også.
<br />
<br />
Det er mer bekvemt å la seg selv være i den tro at dette ikke skjer. Vi lar være å se det vi ikke vil se. Det er et stort problem i familievoldsaker.
<br />
<br />
Men jeg venter meg, av meg selv og andre, at vi forsøker å tenke så klart vi får til, at vi prøver å legge merke til hvor kulturen, vi er vokst opp med og lever i, har gitt oss blinde flekker i tenkningen vår, i spørsmålene vi stiller, i konklusjonene vi trekker. For vi er alle påvirket av kulturen.
<br />
<br />
Det skuffer meg at ikke folk forsøker å være redelige når de hører en slik historie som Dylan Farrows. Det skuffer meg at det nesten alltid er kvinner som blir mistenkeliggjort, antatt løgnaktige, manipulative, hevngjerrige, sjalu. Enda statistikken viser at det oftest ikke er offeret, eller kvinnen som støtter barnet, som lyver. Men den voksne mannen, eller den mektige.
<br />
<br />
Jeg har fulgt saken opp gjennom årene, via New York Times, andre medier, blogger. Jeg har sett hvordan mange har kjøpt Woody Allens historie. Han tok tidlig grep over mediene. Det blir godt beskrevet i serien. Den kan også sees bare som en historie om mediemakt.
<br />
<br />
Jeg har lest kommentarfelt, jeg har lest anmeldelser, nå etter at dokumentaren kom. Jeg synes det er en slurvete mistenkeliggjøring av Mia Farrow, for ikke å snakke om en forenkling, når en del trekker frem hvordan det har gått med de andre ungene hennes. Tre av de er døde.
<br />
<br />
Kjetil Lismoen skriver i Aftenposten: Mia beskrives som nesten for god for denne verden. (Jeg synes hun er ganske kritisk mot seg selv). Og han fortsetter: Men tragediens omkostninger har vært forferdelige, med tre døde barn, hvorav ett med sikkerhet tok livet av seg. Dette er utelatt fra serien.
<br />
<br />
Som om disse sakene har en nødvendig sammenheng.
<br />
<br />
Jeg liker ingen av de norske anmeldelsene. Jeg tror ikke det er fordi de er kritiske. Jeg tror det er tonen, lettvint kritisk.
<br />
<br />
Endel trekker frem bloggposten som det ene barnet, Moses, skrev for noen år tilbake. Den nå voksne mannen Moses har fortsatt ikke troverdighet når han i Guardian før jul slår fast at han som 14-åring kunne bedømme Dylans reaksjon samme dag og dagen etter og dermed slutte at hendelsen ikke hadde funnet sted: - Absolutely not.
<br />
<br />
Jeg er alltid skeptisk når folk er for bastante. Ronan Farrow sier det i stedet slik: Jeg har lest rettspapirene. Jeg tror på min søster.
<br />
<br />
Ronan Farrow har endret syn med alder, arbeidsoppgaver, endret kultur. Han sier at han skammer seg over hvordan han selv dekket Cosby-saken. Ronan Farrow skulle senere gjøre et grundig arbeid med Weinstein-saken og bidro med den til at MeToo-bevegelsen skjøt fart.
<br />
<br />
Det er ikke uvanlig at søsken ser oppveksten sin ulikt, som i Anna Wahlgrens ungeflokk, eller hos familien Alva/Gunnar Myrdal eller i familien Hjorth.
<br />
<br />
La meg så rydde litt i det som skjedde:
<br />
<br />
Mia Farrow gikk ikke til politiet, hun tok Dylan til barnelege dagen etter at hun hørte om overgrepet. Legen gikk til politiet.
<br />
<br />
State attorney Frank Maco ledet etterforskingen for delstatspolitiet i Connecticut. Han ville gjennomføre den effektivt og stille, men Woody Allen holdt pressekonferanse der han offentliggjør historien om forholdet han har til den 21 år gamle datteren til Mia Farrow og dreier dermed historien til at Dylan er manipulert og at hevn er Mia Farrows motiv.
<br />
<br />
Mediene kjøper i stor grad betet, historien er Woody's.
<br />
<br />
Woody Allen kan komme med at Soon-Yi var 21 år, altså juridisk voksen, så mye han vil. Men det viser en grenseløs mann som tillater seg å innlede et forhold til sin partners datter. Det er ikke sånn at man ikke kan ta kontroll over en slik impuls.
<br />
<br />
State attorney Frank Maco bestilte en faglig rapport fra John Leventhals Yale-klinikk.
Rapporten konkluderte med at Mia Farrow antakelig hadde manipulert Dylan og brukt henne som hevn mot Woody Allen. De ga Woody Allen rapporten og lot ham kunngjøre resultatet offentlig foran klinikken uten at Frank Maco visste det.
<br />
<br />
State attorney Frank Maco sa at klinikken ikke hadde rett til å trekke en konklusjon om hva som hadde skjedd, at ikke noe indikerte at Mia Farrow hadde manipulert barnet, og at det var han som skulle avgjøre om de skulle gå til sak. Frank Maco sa at en grundig etterforsking viste at han hadde nok beviser til å sikte Woody Allen for voldtekt og seksuelle overgrep.
<br />
<br />
Mye av det som sies i dokumentaren husker jeg fra tidligere dekning, for eksempel i New York Times i 1993:
<br />
<br />
«A state's attorney in Connecticut said yesterday that he had "probable cause" to prosecute Woody Allen on charges that he sexually molested his adopted daughter, but had decided to spare her the trauma of a court appearance.
Frank Maco, said he had drawn up an arrest warrant for Mr. Allen, but then decided not to pursue the case. He said the girl's mother, Mia Farrow, had agreed that dropping the charges was in her daughter's best interest.»
På den tiden sa Frank Maco til Mia Farrow at han når som helst ville være tilgjengelig for Dylan for å forklare hvorfor han ikke tok ut tiltale. Vi får se møtet mellom Frank og Dylan.
<br />
<br />
Det stemmer altså ikke som mange holder frem, at Woody Allen ble frikjent for alle anklager.
<br />
<br />
Barnevernet i New York, der Dylan hadde offisielt bosted, hadde sin egen undersøkelse. Fagpersonen her sa det var nok informasjon til å starte en politietterforsking i New York også. Han fikk sparken, gikk til sak og fikk jobben tilbake. Advokaten hans sier det var politisk vilje til å legge saken vekk.
<br />
<br />
Woody Allen gikk til slutt til sak for å få foreldreretten til Moses, Dylan og Ronan. Det fikk han ikke. Han fikk heller ikke besøksrett til Dylan.
<br />
<br />
Denne dommeren sa at ingen bevis støtter påstanden at Mia instruerte barna. Woody Allen anket to ganger, tapte alle tre sakene og måtte betale Mia Farrows saksomkostninger
<br />
<br />
Jeg synes dokumentaren er grundig. Med unntak av et par uttalelser av Mia Farrows venner synes jeg den har svært interessante og relevante kilder.
<br />
<br />
Den ligger på HBO Nordic.
Unknownnoreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-18288663.post-52927276932462536312018-05-07T21:09:00.000+02:002018-05-07T21:14:13.246+02:00Da Pushwagner gikk i gravenI dag er siste gang vi er i samme rom som kroppen din, var det noen som sa om det skjedde i Kunstnernes Hus i dag da Pushwagner ble bisatt.
<br />
<br />
Nå markerer vi overgangen fra nåtid til fortid, sa Thomas Seltzer.
<br />
<br />
Det var godt sagt syns jeg, for overgangen fra mennesket er levende til vi klarer anse det for dødt er mer uklar enn biologien forteller oss, og nå tenker jeg ikke på gud,
<br />
men at mennesker lever videre i bevissthetene våre på forskjellige måter, som at folk snakker direkte til den døde ved kista. Jeg snakker stadig til døde i tankene mine, selv om jeg vet de ikke hører meg. Det er en måte å holde dem i live på, sort of.
<br />
<br />
Så mye mørk fortvilelse bak de pastellfargede bildene, sa Thomas Seltzer. Og at det ikke måtte bli så sakralt i den hvite overlyssalen i andre etasje at vi kom til å glemme at Pushwagner også var en skøyer.
<br />
<br />
77 år ble Terje Brofos og det var mye grått hår å se i dag, grått hår, grått skjegg, grått langt skjegg, kvinner med stokker, en rullator.
<br />
<br />
Ikke så mange kjente fjes som jeg ville trodd. Desto flere raringer blant dressene. En gammel mann i pikkolouniform og de blåeste strømpene jeg noen gang har sett. En mann i safariuniform. Forhufsede sjeler som så ut til å ha fortsatt livs-, hår- og klesstiler fra den gang. Magre brune menn, bleke utflytende menn, kvinner med brede lærbånd rundt ankelen. Alle 70, og der satt de og fortalte oss og hverandre at hvis det er slik at vi fortsatt vil gå med grått hår som velter nedover ryggen, så kan vi det. Og godt er det.
<br />
<br />
Det var et overraskende og fint minutt da Thomas Seltzer fortalte at Pushwagner en gang hadde ønska seg applaus skulle gå i graven. Det ble det, ikke ett minutts stillhet, men ett minutts kraftig applaus. Og han fikk den på nytt da gravfølget kjørte avgårde ut på veien fra Kunstnernes Hus.
<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEifdbDdpGg4EA82xYj3lWJnB2161jbvsT8yMbK324cXDL8PP0yG_vlCV3mvui2lIiWxGWhQrKCMDDPu0V7CTjTJ5QCnBdRrlcOMTXb7gEGsUBtih8GZKwq_zOqN-U1_l7doQDOo/s1600/IMG_20180507_203405_508.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEifdbDdpGg4EA82xYj3lWJnB2161jbvsT8yMbK324cXDL8PP0yG_vlCV3mvui2lIiWxGWhQrKCMDDPu0V7CTjTJ5QCnBdRrlcOMTXb7gEGsUBtih8GZKwq_zOqN-U1_l7doQDOo/s400/IMG_20180507_203405_508.jpg" width="400" height="400" data-original-width="1600" data-original-height="1600" /></a></div>
Unknownnoreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-18288663.post-43397436946689089012018-04-21T12:33:00.001+02:002018-04-22T09:18:13.590+02:00Lars Lillo-Stenberg om Nini StoltenbergDenne fridagen, en uventet fri-fredag foran en tom helg. Jeg elsker den. Jeg har gjort kjedelige ting som skal bli gjort, be om et anbud, skrive en epost til et kontor. Oppgaver som det er lett å utsette, men godt å ha fått gjort unna uten den dårlige samvittigheten. Det er nok dårlig samvittighet å ha.
<br />
<br />
En formiddag som allerede er frampå, som gir en følelse av at her er det bare å gyve løs, på ei lampe som skulle vært levert til franskmannen som skal skru litt på den. Franskmannen og jeg kommer i snakk om hagebord, og jeg skal kanskje kjøpe et av ham.
<br />
<br />
Jeg vanner blomster. Jeg henter en sekk ved.
<br />
<br />
Jeg går rundt på Grünerløkka og kjøper strikkepinner på Elna og et godt brød av hun som er polsk tror jeg, og som jeg ikke har sett på lenge for det viser seg at hun har jobbet mest i selve bakeriet i det siste. Hun sier at hun traff datteren min i Thorvald Meyers gate i går.
<br />
<br />
Og så går jeg innom bokhandleren, jeg har en følelse av at det var en bestemt bok jeg skulle se etter. Det var boka til Lars Lillo-Stenberg som er kommet, den om Nini Stoltenberg.
<br />
<br />
Jeg går hjem og bruker resten av fridagen til å lese den. Lese i stolen, lese i senga og sovne og lese videre i senga. Ta med boka ned til East i Markveien og lese mens jeg venter på sushien. Sitte foran peisen og spise sushi og lese. Bli sittende etter måltidet og lese.
<br />
<br />
Jeg møtte Nini i løpet av okkupasjonen av Skippergata. Jeg kom ikke til å bli så kjent med henne, men jeg husker at vi snakket sammen om ting som var vanskelig i oppveksten. Nini var pen. Jeg var sjenert.
<br />
<br />
Jeg møtte henne et par ganger tilfeldig etter det, en gang på gata i Grensen, hun hadde fått jobb i tv og vi snakket om følelsen av å ikke strekke til. Jeg tror jeg fortalte henne at det overrasket meg at hun hadde det slik. Eller tenkte jeg det bare, jeg er usikker. Selv om jeg vet bedre får jeg det fortsatt for meg at de andre knapt kan tenke usikre tanker bak et fjes som ser strålende ut.
<br />
<br />
Jeg så henne på avstand på Bakscenen på Nationaltheatrert da Andrej Nebb hadde konsert med gitar, motorsag og oljefat. Jeg tror det var da Eirik Stubø tok over som teatersjef i 2000. Han vil løse opp stivheten og ha åpne fester der skuespillere kunne servere øl og spille små scener på bardisken. Det var friskt, men jeg tror ideen døde i fagforeningene.
<br />
<br />
Nini Stoltenberg og/eller Bjørn Floberg stakk i alle fall av med to flasker vin av meg, jeg så ryggene på dem i trengselen da de gikk. Jeg hadde vært uforsiktig og gikk vekk fra posen et øyeblikk, hadde åpenbart større allmen tro på menneskene enn jeg har nå for tiden.
<br />
<br />
Jeg så henne i et blaff i Valkyriegata på Majorstua en liten stund før hun døde. Hun så mager og elendig ut. Jeg oppfattet ikke ordentlig at det var henne før blaffet var over, synet sjokkerte meg.
<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg7MwLG7rWAHq4AtjWqWAJFzh9_6_p-V6sTFxSFq5vCSe5QBYzhKykst0UOrRDuMaYzjbwMkZ3rvAFo0qw3aeHSY-JEyhmEA_oUnqay2zTxLRA3Y9-iHyns3rd7K7UgHykiOp-m/s1600/20180421_120730.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg7MwLG7rWAHq4AtjWqWAJFzh9_6_p-V6sTFxSFq5vCSe5QBYzhKykst0UOrRDuMaYzjbwMkZ3rvAFo0qw3aeHSY-JEyhmEA_oUnqay2zTxLRA3Y9-iHyns3rd7K7UgHykiOp-m/s400/20180421_120730.jpg" width="400" height="300" data-original-width="1600" data-original-height="1200" /></a></div>
<br />
Jeg tenker av og til på hvordan det hadde vært å leve i Oslo hvis alt ved Oslo, gatenavn og klubber, arkitektur og spisetradisjoner, hadde blitt gitt like stor betydning av fremmede som alt som tilhører New York.
<br />
<br />
Det er rart at jeg aldri har tenkt tydelig på hvordan jeg ville vært anderledes hvis jeg ikke var vokst opp på et sted der man kunne velge mellom å gå på ski eller å røyke hasj, en tilværelse jeg lengtet bort fra og dro fra straks det var mulig. Hvis jeg i stedet var født i Oslo, med foreldre med kulturelt overskudd til å si ja når barnet ville begynne på Forsøksgym.
<br />
<br />
Med foreldre med et deilig sted på Ula, som senere arver et sted på Hvaler, men som også beholder Ula fordi de voksne ungene er knyttet til det, som er Stoltenberg-barnas hyttehistorie. Eller som arver og bor på Gimlehøyden, som er Lars Lillo Stenbergs bosted, og stedet også penge-Tvenge, Sveaas og Stolt-Nielsen bor.
<br />
<br />
Det høres vestkantaktig ut å si at alt er deilig, stedet er deilig, leiligeheten er, været, tiden. Det var en deilig tid. Jeg kjenner ingen som sier deilig. Lars Lillo-Stenberg skriver det. Men så har jeg knapt vært i store stuer der det er høyt under taket.
<br />
<br />
Hvis jeg virker snurten på det jeg leser, så er jeg ikke det. Klasseforskjell blir bare så slående, og det er bestandlig interessant å observere og forsøke å skjønne hvordan den påvirker.
<br />
<br />
Frifredag har blitt til frilørdag.
Jeg liker svært godt måten Lars Lillo-Stenberg har skrevet boka på. Hele tiden reflekterende over seg selv som den som skriver og med paralleller til sitt eget liv. Oppvekstvilkår som var like, som stor frihet. Vaner som var like. Men det vesentligste ble likevel ulikt etterhvert.
<br />
<br />
Lars Lillo-Stenberg gir meg også betraktninger om helt andre ting. Jeg liker det, også:
<br />
<br />
«Jeg liker sånne små lokaltog, det gir meg følelsen av at det finnes mange muligheter i dette landet når jeg sitter på et lokaltog mellom Nelaug og Arendal. Hvis det var en buss, hadde det føltes mer som en provisorisk nødløsning, noe som bare var inntil videre, mens et tog gir en fundamental opplevelse av at muligheter er trygt forvart.»
<br />
<br />
Klart elementet av #seoghørforp2segmentet er viktig.
<br />
<br />
Lars Lillo-Stenberg reflekterer over det absurde i dette også, at det er han som skriver, han som er «fanebæreren av privatlivets rett, som blir leverandør av det motsatte?»
<br />
<br />
Jeg tenker å legge boka fra meg, for det blir seint på kvelden men så er neste kapittel med Benedikte, med Vicky, med Therese Bjørneboe, Camilla Stoltenberg, Tom Kvisle, Knut Olav Åmås, Hanne Skartveit, med Ole Paus, for hva kan Ole Paus komme til å si.
<br />
<br />
Ole Paus kan for eksempel komme på å si:
<br />
<br />
«Ja, det er glupe folk. Doktorander så langt øyet rekker, statsministere og utenriksministere og direktører, det er helt utrolig. Men det å ikke være tilliten verdig i en sånn setting, det å ikke strekke til, ikke bli doktorand eller kulturminister, det å stille seg slik at folk blir glad fordi du blir forlovet med en snill og ikke slem narkoman,» and so on.
<br />
<br />
Selv strukturen i boka er nær og med fremdrift. Lars Lillo-Stenberg etablerer hvor han er geografisk for hvert kapittel og hva han holder på med, planter neste kapittels intervjuobjekt (lurer på om Bjørn Floberg kommer til å si ja) før han konsentrerer seg om det nåværende.
<br />
<br />
Det er lag med metanivåer, der ett er at han vurderer sin egen tekst så langt, ett at forlaget mener han bør vurdere å kutte ned noen lag. Jeg er glad for at han ikke ga seg hen til latskapen og sa «Åhh, kan´ke du bare bestemme´a?»
<br />
<br />
Jeg kjenner igjen det nære hverdagslige perspektivet fra sangtekstene, i denne boka det blir utvidet. Det er interessant å få bli kjent med den Lars Lillo-Stenberg som skriver lengre strekk, og jeg blir irritert på Ingunn Økland som skriver: <a href="https://www.aftenposten.no/kultur/i/0El7G2/Biografien-om-Nini-Stoltenberg-er-en-minnebok-for-den-narmeste-kretsen">Barnslig nok har hvert kapittel en dagbokaktig datering.</a> Hva er det slags karakteristikk å slå fast. Jeg er også uenig med Ingunn Økland i at det er lite av offentlig interesse i boka, uenig med Guri Hjeltnes konklusjon i VG der hun reduserer boka til <a href="https://www.vg.no/rampelys/bok/i/G1gb5Q/bokanmeldelse-lars-lillo-stenberg-nini-aapenhjertig-portrett.">«Jovisst, mangt å minnes for vennene».</a>
<br />
<br />
Lars Lillo-Stenberg viser frem tvil om sin egen dyktighet og om prosjektet. Etisk tvil har verdi. Alle mennesker fortjener sin bok. Denne viser frem klasseforskjeller, fortvilelse, flaks, uflaks, sårbarhet, fliker av et liv og fliker av forklaringer på hvordan det ble som det ble. Som med det meste vi holder på med alle sammen, fliker.
Av alle bøker som renner ut fra forlagene i Norge blir jeg i uventet stor grad takknemlig over de få som også kan leses som en historie om min egen tid i min egen by.
<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhKPS_6QaSrC6OV2p5xGGMZmR382OmwRhqEBvJkt9HuBzie43BAy3Bze-gDz0kuYlFA1DWWd3bh_8Oa7A-cCacV2F-66Lgk68_5JVewB8l14_i64u0VLdh47babfR4n-bRCoJ-M/s1600/20180421_120813.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhKPS_6QaSrC6OV2p5xGGMZmR382OmwRhqEBvJkt9HuBzie43BAy3Bze-gDz0kuYlFA1DWWd3bh_8Oa7A-cCacV2F-66Lgk68_5JVewB8l14_i64u0VLdh47babfR4n-bRCoJ-M/s400/20180421_120813.jpg" width="400" height="300" data-original-width="1600" data-original-height="1200" /></a></div>Unknownnoreply@blogger.com2tag:blogger.com,1999:blog-18288663.post-56663823984267139122018-02-04T14:58:00.001+01:002018-02-04T14:58:31.655+01:00Kom igjen, snakk til ham<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgMFGmkwWdXV2jXD1FPRs4ACQmSRsEimyUo_xg5pzqI9VyGJ9HhQJKltHtfHtl6ukm99arcyvrG7NBCaMRQUwefC52p3yqXmH2gimJCTbaBpNe-sJ4Dfrd-QGy53Y5K1nQhwIq3/s1600/Helga+Hernes.jpg" imageanchor="1" style="clear: right; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgMFGmkwWdXV2jXD1FPRs4ACQmSRsEimyUo_xg5pzqI9VyGJ9HhQJKltHtfHtl6ukm99arcyvrG7NBCaMRQUwefC52p3yqXmH2gimJCTbaBpNe-sJ4Dfrd-QGy53Y5K1nQhwIq3/s320/Helga+Hernes.jpg" width="213" height="320" data-original-width="1067" data-original-height="1600" /></a></div>Helga Hernes er 80 og jeg så henne på Torp på NRK, og nå leser jeg intervju med henne i Morgenbladet.
<br />
<br />
- Som denne Unge Høyre-lederen, som ikke forstår sin maktposisjon, det er så banalt.
<br />
<br />
MeToo handler om makt, sier hun. Det er åpenbart, men vi snakker lite om makt og hva det innebærer å ha den og hvordan det påvirker oss at andre har makt, formell og uformell.
<br />
<br />
Helga Hernes er overrasket over at det ikke har vært flere #metoo-saker fra Universitetet i Oslo. Hun foreslår at universitetene kunne ha møter der unge og eldre kvinner treffes i organisasjoner.
<br />
<br />
Dette minner meg om irritasjonen fra et Morgenbladet som har ligget i et hjørne i stua siden november. Trond Berg Eriksen får spørsmål fra en nyansatt foreleser i spalta Etikeren om hva han skal gjøre, skal han melde den eldre, respekterte foreleseren som nærmer seg "studiner" på en upassende fysisk måte, noe han selv har observert at "studinen" syntes var ubehagelig. Skal jeg melde ham til ledelsen eller la ham holde på til han pensjoneres? Trond Berg Eriksen avviser problemet på ulike måter og konkluderer med at den nye foreleseren ikke har noe med saken å gjøre. "Det er få handlinger som er mer motbydelige enn å stille seg på den gjeldende moralens sokkel og bevitne - ren og ubesudlet - den eldre generasjonens feiltagelser.".
<br />
<br />
Hverken ny foreleser eller Trond Berg Eriksen overveier de etter mitt syn mest opplagte mulighetene: Å gå rett inn i den situasjonen man ser er ubehagelig for en annen, gå bort, legg en arm på skuldra til den gamle foreleseren, meld deg inn i samtalen. Og så ta to ord i gangen med fyren etterpå.
Unknownnoreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-18288663.post-89709323738981554712017-12-13T21:59:00.000+01:002017-12-13T21:59:06.772+01:00The Brown SistersI kveld åpner utstillingen om The Brown Sisters <a href="https://www.icaboston.org/exhibitions/nicholas-nixon-persistence-vision">i Boston</a>. Jeg har sett Nicholas Nixons prosjekt, der han tar bilde av kona og de tre søstrene hennes hvert år, på MoMa for noen år siden, og på Internett. Det var hyggelig å bli minnet på dem. <a href="https://www.newyorker.com/culture/photo-booth/looking-at-nicholas-nixons-forty-third-portrait-of-the-brown-sisters">Står om den i The New Yorker.</a>
<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEi_IofBYiDXZdKWJPafK8Vt6X6CpynJJKLP0CNBmMIO1qwoTgRjmF3OCKuqp2p8TqrLVP8Qah0UkAEajKMiS1wvSggDL6P3qp7qIk703hqkEz39wdM-j39RI1B7WG80GRhs0u75/s1600/05thebrownsisters_ss-slide-ZKLJ-jumbo.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEi_IofBYiDXZdKWJPafK8Vt6X6CpynJJKLP0CNBmMIO1qwoTgRjmF3OCKuqp2p8TqrLVP8Qah0UkAEajKMiS1wvSggDL6P3qp7qIk703hqkEz39wdM-j39RI1B7WG80GRhs0u75/s400/05thebrownsisters_ss-slide-ZKLJ-jumbo.jpg" width="400" height="317" data-original-width="1024" data-original-height="811" /></a></div>
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEj4JVFbKbCQJvGrD1oOSnWEMry1yRzJJFOM2cQBBriIvFxbpIseuBrUTfOTNjq4ZbVxOptlJMkPyKdVG7PwQRYRvfKCF7tZE3Gfv_qa-fpmPTlgd8q92r53NtctowkYZ5U1a1aQ/s1600/maxresdefault.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEj4JVFbKbCQJvGrD1oOSnWEMry1yRzJJFOM2cQBBriIvFxbpIseuBrUTfOTNjq4ZbVxOptlJMkPyKdVG7PwQRYRvfKCF7tZE3Gfv_qa-fpmPTlgd8q92r53NtctowkYZ5U1a1aQ/s400/maxresdefault.jpg" width="400" height="225" data-original-width="1280" data-original-height="720" /></a></div>Unknownnoreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-18288663.post-11421879030670078532017-10-18T17:16:00.000+02:002017-10-18T17:49:16.409+02:00Fattig i America<span style="font-family: "helvetica neue light" , , "helvetica" , "arial" , sans-serif;">Jeg blir overrasket når jeg ser noen som likner folk jeg kjenner være åpenbart fattige. Det kan man mene mangt om, også at jeg viser frem egne fordommer og kulde, men la gå. </span><br>
<div>
<br></div>
<div>
På bussen nedover Manhattan satt jeg i nærheten av et godt voksent par med et barn på 10-12 år med seg. De snakket sammen slik vi snakker sammen, er det lurt at barnet får gjøre slik eller sånn. Men den ene kvinnen hadde ikke tenner. Hun hadde en stubb som sto alene i nedre del av kjeven. Den stubben syntes godt. Men hun så ut som oss ellers, som en SV-aktig bibliotekar i 60-årene, pent grått hår, dongeriskjørt, dongerijakke, tights, og fornuftige danske pensko med rundt tupp. Men når jeg så ansiktet hennes skjønte jeg at hun måtte være fattig. Tenner betyr mye.</div>
<div>
<br></div>
<div>
<div class="separator" style="clear: both;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhRWPub-j69snQw1swJ-J3ioW2ERs-WoKUTdcGc7nZZgRbvSB4QUv4nBuoz3wGCVoeU3ot44IjFWGaJSGO8mWCzLpqxNomQ-70KwcbZGy_XuXL8tG4jDDpIWGF0_q5SaMMLGWJ8/s640/blogger-image--1747367056.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhRWPub-j69snQw1swJ-J3ioW2ERs-WoKUTdcGc7nZZgRbvSB4QUv4nBuoz3wGCVoeU3ot44IjFWGaJSGO8mWCzLpqxNomQ-70KwcbZGy_XuXL8tG4jDDpIWGF0_q5SaMMLGWJ8/s640/blogger-image--1747367056.jpg"></a></div>
<div class="separator" style="clear: both;">
<br></div>
<div class="separator" style="clear: both;">
I går kveld var jeg på en panelsamtale om urettferdigheten of Wealth i nabobygget til herberget jeg bor, International Center of Photography. (Får ikke lenket ordentlig før jeg kommer hjem, bær over med meg og redskapene min).</div>
<div class="separator" style="clear: both;">
<br></div>
<div class="separator" style="clear: both;">
<br></div>
<div class="separator" style="clear: both;">
bor, <a href="https://www.icp.org/exhibitions/generation-wealth-by-lauren-greenfield">https://www.icp.org/exhibitions/generation-wealth-by-lauren-greenfield</a>. </div>
<div class="separator" style="clear: both;">
<br></div>
<div class="separator" style="clear: both;">
<br></div>
<div class="separator" style="clear: both;">
Der lærte jeg for eksempel at minimumslønna i USA nå er <span style="-webkit-text-size-adjust: auto; background-color: rgba(255, 255, 255, 0);">125.000 norske kroner for full tids arbeide et år.</span></div>
<div class="separator" style="clear: both;">
<span style="-webkit-text-size-adjust: auto; background-color: rgba(255, 255, 255, 0);"><br></span></div>
<div class="separator" style="clear: both;">
<span style="-webkit-text-size-adjust: auto; background-color: rgba(255, 255, 255, 0);">Det er aktiv kamp for å øke minimumslønna. I Minnesota har den kommet opp i 15 dollar timen, mens i en stat, husker ikke hvilken, hadde staten satt foten ned for vedtaket byene hadde gjort for å øke minimumslønna, fikk ikke lov.</span></div>
<div class="separator" style="clear: both;">
<span style="-webkit-text-size-adjust: auto; background-color: rgba(255, 255, 255, 0);"><br></span></div>
<div class="separator" style="clear: both;">
<br></div>
<div class="separator" style="clear: both;">
<br></div>
<div class="separator" style="clear: both;">
</div>
<div class="separator" style="clear: both;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEh6vjajODK9WWtlmglpPRmhIneiCet_ow42xLekGMbHEUERRWN6Nzt5A6o_nYATXTilymaFeHBTXmqkKt20SUY_WrgxFscywW6YEuD5e79hChhX4V0ZAdAVKjqUC6SGluQvygUB/s640/blogger-image--743625577.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEh6vjajODK9WWtlmglpPRmhIneiCet_ow42xLekGMbHEUERRWN6Nzt5A6o_nYATXTilymaFeHBTXmqkKt20SUY_WrgxFscywW6YEuD5e79hChhX4V0ZAdAVKjqUC6SGluQvygUB/s640/blogger-image--743625577.jpg"></a></div>
<br>
<br></div>
<div>
<div class="separator" style="clear: both;">
<span style="-webkit-text-size-adjust: auto; background-color: rgba(255, 255, 255, 0);">Panelet forklarte forskjellen på wealth og income, der income er lønna som du bruker til det daglige, mens wealth er verdiene du har, også sikkerhetsmarginen. De siste 15 årene har income vært stabilt, ingen økning altså, mens wealth har økt for den jevne amerikaner. Men de med lavest income har også fått lavere wealth. Svarte hadde sin wealth i huset sitt, hvite i større grad i det økonomiske markedet. Boligmarkedet falt, motsatt for pengemarkedet, aksjer og fond går jeg ut fra.</span></div>
<div class="separator" style="clear: both;">
<span style="-webkit-text-size-adjust: auto; background-color: rgba(255, 255, 255, 0);"><br></span></div>
<div class="separator" style="clear: both;">
<span style="-webkit-text-size-adjust: auto; background-color: rgba(255, 255, 255, 0);">Senatorer har 23 ganger mer wealth enn medianen for hvite familier.</span></div>
</div>
<div class="separator" style="clear: both;">
<span style="-webkit-text-size-adjust: auto; background-color: rgba(255, 255, 255, 0);"><br></span></div>
<div class="separator" style="clear: both;">
<span style="-webkit-text-size-adjust: auto; background-color: rgba(255, 255, 255, 0);"></span></div>
<div class="separator" style="clear: both;">
<span style="-webkit-text-size-adjust: auto; background-color: rgba(255, 255, 255, 0);"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhBWTxuJEsgpo5cgXa-tPuN3zBkFxo0ZjS0gEWjVn4cXytFv0EebNrvSU5x19J2iHvNi01KDId9ya5RKc7IfXDOiJAL86NREzFsDjHoSHk1FibinO25OhJ4iYK3C3LBXEJZOiKO/s640/blogger-image--641373730.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhBWTxuJEsgpo5cgXa-tPuN3zBkFxo0ZjS0gEWjVn4cXytFv0EebNrvSU5x19J2iHvNi01KDId9ya5RKc7IfXDOiJAL86NREzFsDjHoSHk1FibinO25OhJ4iYK3C3LBXEJZOiKO/s640/blogger-image--641373730.jpg"></a></span></div>
<span style="-webkit-text-size-adjust: auto; background-color: rgba(255, 255, 255, 0);"><br></span>
<br>
<div class="separator" style="clear: both;">
<span style="-webkit-text-size-adjust: auto; background-color: rgba(255, 255, 255, 0);">Panelet ga oss dette eksemplet, Marta Ramos til venstre jobber som renholder i Apple nå, Gail Evans til høyre jobbet som renholder i Kodak for 35 år siden. De tjente det samme hvis man regulerer for inflasjon, 16 dollar timen. </span></div>
<div class="separator" style="clear: both;">
<span style="-webkit-text-size-adjust: auto; background-color: rgba(255, 255, 255, 0);"><br></span></div>
<div class="separator" style="clear: both;">
<span style="-webkit-text-size-adjust: auto; background-color: rgba(255, 255, 255, 0);">Men på de 35 årene har arbeidsmarkedet forandret seg radikalt. </span></div>
<div class="separator" style="clear: both;">
<span style="-webkit-text-size-adjust: auto; background-color: rgba(255, 255, 255, 0);"><br></span></div>
<div class="separator" style="clear: both;">
<span style="-webkit-text-size-adjust: auto; background-color: rgba(255, 255, 255, 0);">Gail Evans var fast ansatt. Da hun ble overflødig i jobben ga Kodak henne en annen funksjon i firmaet. Hun hadde fire ukers betalt ferie og hun fikk støtte av jobben til etterutdanning, og fikk etterhvert nye jobber i firmaet.</span></div>
<div class="separator" style="clear: both;">
<span style="-webkit-text-size-adjust: auto; background-color: rgba(255, 255, 255, 0);"><br></span></div>
<div class="separator" style="clear: both;">
<a href="https://www.nytimes.com/2017/09/03/upshot/to-understand-rising-inequality-consider-the-janitors-at-two-top-companies-then-and-now.html">https://www.nytimes.com/2017/09/03/upshot/to-understand-rising-inequality-consider-the-janitors-at-two-top-companies-then-and-now.html</a></div>
<div class="separator" style="clear: both;">
<span style="-webkit-text-size-adjust: auto; background-color: rgba(255, 255, 255, 0);"><br></span></div>
<div class="separator" style="clear: both;">
<span style="-webkit-text-size-adjust: auto; background-color: rgba(255, 255, 255, 0);">Marta Ramos er ikke ansatt i Aplle. Hun blir leid inn av det firmaet Apple kjøper renholdstjenester fra. Hun har ikke tatt ferie på år fordi hun ikke har råd til ferie uten lønn, ferie er ikke betalt for mange amerikanere. Hun har ikke den sikkerheten i fast jobb som Gail Evans hadde, får slett ingen støtte til utdannelse, og har ikke muligheten Gail Evans fikk til å klatre i systemet.</span></div>
<div class="separator" style="clear: both;">
<span style="-webkit-text-size-adjust: auto; background-color: rgba(255, 255, 255, 0);"><br></span></div>
<div class="separator" style="clear: both;">
<span style="-webkit-text-size-adjust: auto; background-color: rgba(255, 255, 255, 0);"></span></div>
<div class="separator" style="clear: both;">
<span style="-webkit-text-size-adjust: auto; background-color: rgba(255, 255, 255, 0);"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgoAQcdJPk8meS66aOTFlYlN_NKVAkw-8OI6n8WOWitd2G-hH1NcHbx8BUrCIrTf-3K-n7W9KeNHBYucJ7x1ATSB4v8RlJ7QB7m1pW9PW-BEp_Prq8BBgV-ZXt3WR1_aZfi4Pnw/s640/blogger-image--610350278.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgoAQcdJPk8meS66aOTFlYlN_NKVAkw-8OI6n8WOWitd2G-hH1NcHbx8BUrCIrTf-3K-n7W9KeNHBYucJ7x1ATSB4v8RlJ7QB7m1pW9PW-BEp_Prq8BBgV-ZXt3WR1_aZfi4Pnw/s640/blogger-image--610350278.jpg"></a></span></div>
<span style="-webkit-text-size-adjust: auto; background-color: rgba(255, 255, 255, 0);"><br></span>
<br>
<div class="separator" style="clear: both;">
<span style="-webkit-text-size-adjust: auto; background-color: rgba(255, 255, 255, 0);"><br></span></div>
<div class="separator" style="clear: both;">
<span style="-webkit-text-size-adjust: auto; background-color: rgba(255, 255, 255, 0);">Hvordan kom vi hit, til dette arbeidslivet, uten sikkerhet, uten ferie, spurte en i salen.</span></div>
<div class="separator" style="clear: both;">
<span style="-webkit-text-size-adjust: auto; background-color: rgba(255, 255, 255, 0);"><br></span></div>
<div class="separator" style="clear: both;">
<span style="-webkit-text-size-adjust: auto; background-color: rgba(255, 255, 255, 0);">Vi har devaluert arbeid og arbeidere siden 70-tallet. Vi trenger ikke ta hensyn til enkeltarbeidere, arbeidere er en masse. Det er nok å ta av. Det er derfor fotografi er viktig. Det tvinger oss til å se enkeltmennesker, svarte en i panelet og pekte på journalist Natasha del Toro (</span><span style="-webkit-text-size-adjust: auto; background-color: rgba(255, 255, 255, 0); font-family: 'Helvetica Neue Light', HelveticaNeue-Light, helvetica, arial, sans-serif;">hun til venstre).</span></div><div class="separator" style="clear: both;"><span style="-webkit-text-size-adjust: auto; background-color: rgba(255, 255, 255, 0); font-family: 'Helvetica Neue Light', HelveticaNeue-Light, helvetica, arial, sans-serif;"><br></span></div><div class="separator" style="clear: both;"><span style="-webkit-text-size-adjust: auto; background-color: rgba(255, 255, 255, 0); font-family: 'Helvetica Neue Light', HelveticaNeue-Light, helvetica, arial, sans-serif;">De to andre var professor Leslie McCall og Shawn Escoffery.</span></div>
<div class="separator" style="clear: both;">
<span style="-webkit-text-size-adjust: auto; background-color: rgba(255, 255, 255, 0);"><br></span></div>
<div class="separator" style="clear: both;">
<span style="-webkit-text-size-adjust: auto; background-color: rgba(255, 255, 255, 0);">Natasha del Toro lagde, sammen med den danske fotografen Joakim Eskildsen, en serie om fattigdom i verdens rikeste land for Time Magazine. Hun fortalte om folk med god utdannelse som ikke fikk jobb, heller ikke lavtlønnede jobber fordi de er overkvalifiserte. En kvinne med master som hadde jobbet med fosterhjem og som mistet jobben og måtte flytte inn med eksmannen og kunne ikke ha datteren på college. </span></div>
<div class="separator" style="clear: both;">
<span style="-webkit-text-size-adjust: auto; background-color: rgba(255, 255, 255, 0);"><br></span></div>
<div class="separator" style="clear: both;">
<span style="-webkit-text-size-adjust: auto; background-color: rgba(255, 255, 255, 0);">Eller de som jobber på åkerne i jordbruksområder, som ikke har tilgang til maten de plukker, men som står i kø for utlevering av hermetikk til fattige.</span></div>
<div class="separator" style="clear: both;">
<span style="-webkit-text-size-adjust: auto; background-color: rgba(255, 255, 255, 0);"><br></span></div>
<div class="separator" style="clear: both;">
<a href="http://americanrealities.org/">http://americanrealities.org/</a></div>
<div class="separator" style="clear: both;">
<span style="-webkit-text-size-adjust: auto; background-color: rgba(255, 255, 255, 0);"><br></span></div>
<div>
<br></div>
Unknownnoreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-18288663.post-44382233435766316972017-10-16T19:51:00.000+02:002017-10-16T19:55:32.427+02:00Lou Reed: A Life<div>
<span style="-webkit-text-size-adjust: auto; background-color: rgba(255, 255, 255, 0);"><br />Det gjelder å ikke bli brakkesyk når man reiser alene, så før jeg dro hjemmefra kjøpte jeg billett til en samtale med <a href="https://en.m.wikipedia.org/wiki/Anthony_DeCurtis">Anthony DeCurtis</a>, om den nye biografien hans om Lou Reed. Det kan ikke skade å gå dit, tenkte jeg. Arrangementet var i et <a href="https://www.92y.org/">jødisk kulturhus i 92 street</a> på East Side, Manhattan i går. 11 stolrader i en liten sal. </span></div>
<div>
<span style="-webkit-text-size-adjust: auto; background-color: rgba(255, 255, 255, 0);"><br /></span></div>
<div>
<span style="-webkit-text-size-adjust: auto; background-color: rgba(255, 255, 255, 0);">Der satt DeCurtis sammen med Richard Barone, Suzanne Vega og Jeff Ross. De fortalte historier om Lou Reeds uberegnelige vranghet, men også andre historier. De spilte Walk on the wild side, Caroline says II, de spilte en versjon av I'll be your mirror med Lou Reed på filmlerret på bakveggen. Han hadde lest inn teksten timet slik at Richard Barone kunne spille live til. Det var tredje gang han gjorde det. Fant en av de andre to på <a href="https://youtu.be/xjuS5sJkuG0">amatør-Google</a>.</span></div>
<div>
<span style="-webkit-text-size-adjust: auto; background-color: rgba(255, 255, 255, 0);"><br /></span></div>
<div>
<span style="-webkit-text-size-adjust: auto; background-color: rgba(255, 255, 255, 0);">Men så husker jeg ikke, spilte de Perfect Day, spilte de Vicious eller er det bare de sangene jeg lettest får opp når jeg tenker på Lou Reed. Men jeg husker lyden på de to gitarene og hvordan alle fire, forfatteren også sang med. De hadde øvd. Og jeg husker <a href="http://www.lyricsfreak.com/l/lou+reed/caroline+says+ii_20085113.html">teksten til Caroline says II</a>, jeg hadde ikke hørt den før.</span></div>
<div>
<span style="-webkit-text-size-adjust: auto; background-color: rgba(255, 255, 255, 0);"><br /></span></div>
<div>
<span style="-webkit-text-size-adjust: auto; background-color: rgba(255, 255, 255, 0);">Caroline says</span></div>
<div>
<span style="-webkit-text-size-adjust: auto; background-color: rgba(255, 255, 255, 0);">as she gets up from the floor</span></div>
<div>
<span style="-webkit-text-size-adjust: auto; background-color: rgba(255, 255, 255, 0);">You can hit me all you want to<br style="margin: 0px; padding: 0px;" />but I don't love you anymore</span></div>
<div id="AppleMailSignature">
<span style="-webkit-text-size-adjust: auto; background-color: rgba(255, 255, 255, 0);"><br /><br />Så nå ligger jeg til sengs i herberget på Bowery og leser i Anthony DeCurtis: Lou Reed A Life. Når jeg ikke ligger på brakka finner du meg og gjøremålene mine på Instagram.</span></div>
<div id="AppleMailSignature">
<span style="-webkit-text-size-adjust: auto; background-color: rgba(255, 255, 255, 0);"><br /></span></div>
<div id="AppleMailSignature">
<span style="-webkit-text-size-adjust: auto; background-color: rgba(255, 255, 255, 0);"></span>Råtne bilder, men hey.<br />
<a href="https://youtu.be/Ms4V0faf94M">Her er en video</a> fra et intervju Anthony DeCurtis gjorde med Løy Reed samme sted.<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both;">
<span style="-webkit-text-size-adjust: auto; background-color: rgba(255, 255, 255, 0);"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjGBQmNBQxBTaUa2sv6CaNfWIaXyRtyZcWk3DpYThoXDgV5pdR523SSsyTNvjXV7KuDU_g_WEnR7JmJ7Yymqn-437vxCn1TMofk-EsRUP4x2q_3MvjyNcIgi5aKrVou6lFQZIBe/s640/blogger-image--519602759.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjGBQmNBQxBTaUa2sv6CaNfWIaXyRtyZcWk3DpYThoXDgV5pdR523SSsyTNvjXV7KuDU_g_WEnR7JmJ7Yymqn-437vxCn1TMofk-EsRUP4x2q_3MvjyNcIgi5aKrVou6lFQZIBe/s640/blogger-image--519602759.jpg" /></a></span></div>
<div class="separator" style="clear: both;">
<span style="-webkit-text-size-adjust: auto; background-color: rgba(255, 255, 255, 0);"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEglkueoStEPUzdaP_G-BGi-itB8b29sFM1hkeZG_dnArclB1cZDXu2bERAv5qClL6O-otrUcepRW8GDpCGpvrjtAPPzfzIi5fuSq0IDIMVw_9Sy9C0YzkI3gyW5LQY1Dy_sR3Ko/s640/blogger-image--2038424771.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEglkueoStEPUzdaP_G-BGi-itB8b29sFM1hkeZG_dnArclB1cZDXu2bERAv5qClL6O-otrUcepRW8GDpCGpvrjtAPPzfzIi5fuSq0IDIMVw_9Sy9C0YzkI3gyW5LQY1Dy_sR3Ko/s640/blogger-image--2038424771.jpg" /></a></span></div>
<span style="-webkit-text-size-adjust: auto; background-color: rgba(255, 255, 255, 0);"><br /></span></div>
Unknownnoreply@blogger.com2tag:blogger.com,1999:blog-18288663.post-89162807120875651452017-10-13T09:12:00.001+02:002017-10-13T09:17:57.799+02:00Harry Dean Stanton: Lucky (jeg er i America)<span style="-webkit-text-size-adjust: auto; background-color: rgba(255, 255, 255, 0);">Den siste jobben Harry Dean Stanton gjorde var å spille hovedrollen i filmen Lucky, en rolle som var skrevet til ham. </span><br />
<div dir="auto">
<br /></div>
<div data-originalcomputedfontsize="16" data-removefontsize="true" dir="auto">
<span style="-webkit-text-size-adjust: auto; background-color: rgba(255, 255, 255, 0);">Harry Dean Stanton rakk ikke premieren 29. september, han døde et par uker før, 91 år gammel. </span></div>
<div dir="auto">
<br /></div>
<div data-originalcomputedfontsize="16" data-removefontsize="true" dir="auto">
<span style="-webkit-text-size-adjust: auto; background-color: rgba(255, 255, 255, 0);">Han var sådär begeistret for prosjektet i utgangspunktet, hadde liten tro på realismen i å få filmen ferdig.</span><br />
<div dir="auto">
<div dir="auto">
<br /></div>
</div>
<div data-originalcomputedfontsize="16" data-removefontsize="true" dir="auto">
<span style="-webkit-text-size-adjust: auto; background-color: rgba(255, 255, 255, 0);">Jeg så filmen to ganger på rappen i @quadcinema i går.</span></div>
<div dir="auto">
<div dir="auto">
<br /></div>
</div>
<div data-originalcomputedfontsize="16" data-removefontsize="true" dir="auto">
<span style="-webkit-text-size-adjust: auto; background-color: rgba(255, 255, 255, 0);">Harry Dean Stantons figur Lucky bor i utkanten av en liten ørkenby på vestkysten av USA. Han lever et enkelt liv med melk, røyk og bloody marys som hovedernæring mens han vanner kaktusene utenfor hytta, leser i ordboka, besøker puben og tenker over tilværelsen. </span></div>
<div dir="auto">
<div dir="auto">
<br /></div>
</div>
<div data-originalcomputedfontsize="16" data-removefontsize="true" dir="auto">
<span style="-webkit-text-size-adjust: auto; background-color: rgba(255, 255, 255, 0);">Harry Dean Stantons egne vaner med å se game show på TV, løse kryssord, filosofere, gjøre en halv time yoga hver morgen og synge cowboysanger på spansk er skrevet inn i rollen.</span></div>
<div dir="auto">
<div dir="auto">
<br /></div>
</div>
<div data-originalcomputedfontsize="16" data-removefontsize="true" dir="auto">
<span style="-webkit-text-size-adjust: auto; background-color: rgba(255, 255, 255, 0);">Det er fint å få se den gamle mannen gå rundt i undertøyet hjemme, få se den magre kroppens skrøpeligheter i nærbilde: Mangelen på muskler, det tynne håret, den tynne huden, de synlige blå blodårene på håndbakene. Nesehår og alt. </span></div>
<div dir="auto">
<div dir="auto">
<br /></div>
</div>
<div data-originalcomputedfontsize="16" data-removefontsize="true" dir="auto">
<span style="-webkit-text-size-adjust: auto; background-color: rgba(255, 255, 255, 0);">Han er blå under øynene. Vi ser ham vaske seg under armene. Han må bruke mer muskler for å få frem stemmen.</span></div>
<div dir="auto">
<div dir="auto">
<br /></div>
</div>
<div data-originalcomputedfontsize="16" data-removefontsize="true" dir="auto">
<span style="-webkit-text-size-adjust: auto; background-color: rgba(255, 255, 255, 0);">Han går til legen etter at han plutselig falt sammen hjemme. Legen sier at det nok ikke er noe i veien, annet enn at han er så gammel, noe de fleste ikke rekker å bli, de dør før, av leukemi eller påkjørsel av buss. </span></div>
<div dir="auto">
<div dir="auto">
<br /></div>
</div>
<div data-originalcomputedfontsize="16" data-removefontsize="true" dir="auto">
<span style="-webkit-text-size-adjust: auto; background-color: rgba(255, 255, 255, 0);">I stedet for å ta mange nye tester (for Luckys kropp, hjerte og alt er i grunnen i grei stand) kan de observere det som skjer, og akseptere det.</span></div>
<div dir="auto">
<div dir="auto">
<br /></div>
</div>
<div data-originalcomputedfontsize="16" data-removefontsize="true" dir="auto">
<span style="-webkit-text-size-adjust: auto; background-color: rgba(255, 255, 255, 0);">Hvordan føler du deg spør en i baren? Fragile, sier Lucky.</span></div>
<div data-originalcomputedfontsize="16" data-removefontsize="true" dir="auto">
<span style="-webkit-text-size-adjust: auto; background-color: rgba(255, 255, 255, 0);">Til en annen: I'm scared.</span></div>
<div dir="auto">
<div dir="auto">
<br /></div>
</div>
<div data-originalcomputedfontsize="16" data-removefontsize="true" dir="auto">
<span style="-webkit-text-size-adjust: auto; background-color: rgba(255, 255, 255, 0);">Lucky tenker på begrepet realism: Å akseptere en situasjon as it is and dealing with it accurately.</span></div>
<div dir="auto">
<div dir="auto">
<br /></div>
</div>
<div data-originalcomputedfontsize="16" data-removefontsize="true" dir="auto">
<span style="-webkit-text-size-adjust: auto; background-color: rgba(255, 255, 255, 0);">#harrydeanstanton</span></div>
<div data-originalcomputedfontsize="16" data-removefontsize="true" dir="auto">
<div dir="auto">
<br /></div>
</div>
<div data-originalcomputedfontsize="16" data-removefontsize="true" dir="auto">
<span style="-webkit-text-size-adjust: auto; background-color: rgba(255, 255, 255, 0);">#luckyfilm</span></div>
<div data-originalcomputedfontsize="16" data-removefontsize="true" dir="auto">
<div dir="auto">
<br /></div>
</div>
<div data-originalcomputedfontsize="16" data-removefontsize="true" dir="auto">
<span style="-webkit-text-size-adjust: auto; background-color: rgba(255, 255, 255, 0);"></span><br />
<div class="separator" style="clear: both;">
<span style="-webkit-text-size-adjust: auto; background-color: rgba(255, 255, 255, 0);"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhyJaEREQ4rvcWA7l3sUOpmMThkWkuNi3XXunzbW8f7iLuDWkBOzDo5CAfiSNE2axEyGQ_E-w6V-mvZ-kWu1FCw-ZnK8FEvQUWbQPGHLSzK_mGxAXf0Zqwau_JTzmF50gCNTaiI/s640/blogger-image--290519897.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhyJaEREQ4rvcWA7l3sUOpmMThkWkuNi3XXunzbW8f7iLuDWkBOzDo5CAfiSNE2axEyGQ_E-w6V-mvZ-kWu1FCw-ZnK8FEvQUWbQPGHLSzK_mGxAXf0Zqwau_JTzmF50gCNTaiI/s640/blogger-image--290519897.jpg" /></a></span></div>
<br />
<div dir="auto">
<br /></div>
<div dir="auto">
<span style="-webkit-text-size-adjust: auto; background-color: rgba(255, 255, 255, 0);"></span><br />
<div class="separator" style="clear: both;">
<span style="-webkit-text-size-adjust: auto; background-color: rgba(255, 255, 255, 0);"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEi7eucjAr3Ll1l8O8zSGQSLuSN9UlmUXYZsW9rhVVUQbWX8MTS-wyYn5OF-YTWRe3Wbp3zp8l7xt9wSB_xcmcxEyd4EbqqlCuMafTmzQdGzAjfKF6bbFJL04JjDlKVS9BLEO1DI/s640/blogger-image--1067890512.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEi7eucjAr3Ll1l8O8zSGQSLuSN9UlmUXYZsW9rhVVUQbWX8MTS-wyYn5OF-YTWRe3Wbp3zp8l7xt9wSB_xcmcxEyd4EbqqlCuMafTmzQdGzAjfKF6bbFJL04JjDlKVS9BLEO1DI/s640/blogger-image--1067890512.jpg" /></a></span></div>
<span style="-webkit-text-size-adjust: auto; background-color: rgba(255, 255, 255, 0);"><br /></span></div>
</div>
<div data-originalcomputedfontsize="16" data-removefontsize="true" dir="auto">
<span style="-webkit-text-size-adjust: auto; background-color: rgba(255, 255, 255, 0);"><br /></span></div>
</div>
Unknownnoreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-18288663.post-44179081804670722352017-10-12T04:34:00.000+02:002017-10-12T04:43:19.186+02:00Dokumentarfilm om Joan DidionI kveld så jeg dokumentarfilmen om Joan Didion, som Griffin Dunne har lagd.
<br/>
<br/>
Den viser Joan Didion som journalist og forfatter, også som rå og morsom når hun snakket om arbeidet sitt. Hun skrev om store kriminalsaker, om kriger, om 68-erne, til slutt om sorg.
<br/>
<br/>
Det var sånn jeg fant henne, i et flymagasin mot slutten av året i 2006. Da flyet landet og jeg var i Dublin kjøpte jeg boka.
<br/>
<br/>
Siden har jeg sittet noen rader bak henne i Upper West-side-katedralen St. John the Divine mens Vanessa Redgrave leste teksten.
<br/>
<br/>
Jeg hadde ikke trodd hun skulle være der i kveld. Men hun er bare 82 ser jeg. Hun virker så skjør likevel, mager, syk av MS.
<br/>
<br/>
Da Griffin Dunne snakket om filmen på forhånd brukte han presens, slik at det hørtes ut som hun var der. Men jeg slo det fra meg, fotografene hadde bare kamera mot ham.
<br/>
<br/>
Men da filmen var slutt gikk lyset på mot balkongen i salen, og der satt hun.
<br/>
<br/>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgfQVaeUQEE3qqpqc7qD1qmuUuMsLSeOe787-DPUlG7VYOwBkzoTiExGKH4jeV-vrl-yH5bAUl_lHDYcyfFsoU-v_vMGI3tatottW2YHHod_ZqgknFaSzylkgNQZWbJRGVVOkTZ/s1600/IMG_20171011_215839_933.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgfQVaeUQEE3qqpqc7qD1qmuUuMsLSeOe787-DPUlG7VYOwBkzoTiExGKH4jeV-vrl-yH5bAUl_lHDYcyfFsoU-v_vMGI3tatottW2YHHod_ZqgknFaSzylkgNQZWbJRGVVOkTZ/s400/IMG_20171011_215839_933.jpg" width="400" height="400" data-original-width="1080" data-original-height="1080" /></a></div>
<br/>
<br/>
Filmen kommer på Netflix 27. oktober.
<br/>
<br/>
<iframe width="292" height="164" src="https://www.youtube.com/embed/99NaRJQzXiM" frameborder="0" allowfullscreen></iframe>Unknownnoreply@blogger.com1tag:blogger.com,1999:blog-18288663.post-16103340441980008272017-10-09T14:44:00.001+02:002017-10-09T14:44:42.988+02:00Skrift om kreftDen som har kreft og den som kjenner noen med kreft kan trenge skrift. Jeg savner større variasjon i språket til erfaringstekstene om sykdommen, og på det fyller <a href="https://www.instagram.com/siri.okland/">Siri Økland</a> så godt ut.
<br />
<br />
Nå er boka <a href="https://samlaget.no/products/det-star-til-liv-1">Det står til liv</a> her.
<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEh2Gjl_VTStXGDCRaIt8kISGmt7oG_e8SqiRFWpRUp67nmJNGdyP6I9x39PPAptHW2x_njoCeuRSoedSogZkU-JkIeJ60kSctKCbPjtTo4OT1NBuZdJnC1dP-lx99cgzkEquH5Q/s1600/IMG_20171009_142445_395.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEh2Gjl_VTStXGDCRaIt8kISGmt7oG_e8SqiRFWpRUp67nmJNGdyP6I9x39PPAptHW2x_njoCeuRSoedSogZkU-JkIeJ60kSctKCbPjtTo4OT1NBuZdJnC1dP-lx99cgzkEquH5Q/s400/IMG_20171009_142445_395.jpg" width="381" height="400" data-original-width="1080" data-original-height="1133" /></a></div>Unknownnoreply@blogger.com2tag:blogger.com,1999:blog-18288663.post-83692351799410673302017-10-01T11:16:00.000+02:002017-10-01T11:23:27.450+02:00Symboler i svenske dødsannonserTil å være i Stockholm hører å sitte på kafé og lese svenske aviser. Da legger jeg merke til hvor anderledes dødsannonsene er, med mangfoldet av symboler man bruker. Var far en havets mann, da er det båt-tegning der vi har et kors eller en blomst. De har også minneord på årsdagen for døden.
<br />
<br />
<a href="http://froemartinsen.blogspot.no/2006/12/svenske-ddsannonser.html">Jeg skrev om det i 2006.</a>
<br />
<br />
I <a href="https://sv.wikipedia.org/wiki/%C3%85sa_Moberg">Åsa Mobergs</a> selvbiografi dukker emnet opp.
<br />
<br />
Åsa Moberg var skribent i Aftonbladet i mange år, har oversatt Simone de Beauvoir og er for meg mest kjent som forfatteren av Simone och jag.
<br />
<br />
På julfesten i Steffis lilla lägenhet i början av 70-tallet fanns också Bengt Nermann, en annan vän från Tor-Ivans ungdom. Vi kom att umgås med Nerman vid den tid när hans hustru dog.
<br />
<br />
Hela Sverige borde tacka för den kamp han då förde för dödsannonsernas förnyelse. Det är hans förtjänst att vi i dag har rätt att han andra symboler än de religiösa. Rikedomen av blommor, fåglar, hundar, katter, båtar, bilar och andra tecken som säger något om den som dött är ett resultat av hans omutlighet: hans hustru skulle inte behöva vara utan symbolbild bara för att hon vegrade ha ett kors. Hon fick en blomma.
<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjP0bJk74eXvCeca8FK9eq9P5sBDI-4w92KldsPVU82y-EL4zm2PloggpCO-ZIRKdPp4TXg7wdgInemrxFcQS7LzhufOcetDzRtpbCAw6fWZ8kyLmNbkjblOIG9QjsvpOtDIXYy/s1600/20171001_112012.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjP0bJk74eXvCeca8FK9eq9P5sBDI-4w92KldsPVU82y-EL4zm2PloggpCO-ZIRKdPp4TXg7wdgInemrxFcQS7LzhufOcetDzRtpbCAw6fWZ8kyLmNbkjblOIG9QjsvpOtDIXYy/s320/20171001_112012.jpg" width="320" height="240" data-original-width="1600" data-original-height="1200" /></a></div>Unknownnoreply@blogger.com2tag:blogger.com,1999:blog-18288663.post-61903765052730795302017-09-03T14:00:00.000+02:002017-09-03T14:19:29.309+02:00Når folk leser tekst med kukenI artikkelen <a href="https://www.svd.se/rockvarldens-coolaste-kvinna--tom-och-bortskamd">Rockvärldens coolaste kvinna – tom och bortskämd</a> i Svenska Dagbladet skriver spaltisten Andres Lokko om bands klassetilhørighet i USA og Europa som en kort innledning til en merkelig nedrakking av musikeren Kim Gordon.
<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjHNsZguhG6Ur10mbVg69-NXy0SC4o61GSnnhvUOjjq1wITo9oa71TzJ9b0I2gEWEcbGb_xk1nChzpORlfyFlRG7l2havjn43asOTgnnK270Jt5fYPlgIFiqSbyrWTNi5xNXrUA/s1600/1426091735-hbz-kim-gordon.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjHNsZguhG6Ur10mbVg69-NXy0SC4o61GSnnhvUOjjq1wITo9oa71TzJ9b0I2gEWEcbGb_xk1nChzpORlfyFlRG7l2havjn43asOTgnnK270Jt5fYPlgIFiqSbyrWTNi5xNXrUA/s400/1426091735-hbz-kim-gordon.jpg" width="400" height="200" data-original-width="1600" data-original-height="800" /></a></div>
<br />
Kim Gordon spilte i Sonic Youth og kom med selvbiografien <a href="https://www.theguardian.com/books/2015/mar/01/girl-in-a-band-a-memoir-kim-gordon-soni-indie-rock-role-modelc-youth-review">«Girl in a band»</a> i 2015. Hun var gift med Thurston Moore som også spilte i bandet.
<br />
<br />
Sonic Youth splittrades 2012 när ”rockens coolaste par” gick skilda vägar efter att Moore lämnat Gordon för – vad hon beskriver som – en manipulativ groupie, skriver Lokko.
<br />
<br />
Jag blev också glad av ”Girl in a band”,
<br />
kastade mig över den när den publicerades
<br />
och utgjorde en del av hyllningskören.
<h3>Men så sa kjæresten «meh»</h3>
Min flickvän läste den och slog igen den med ett meh! Hon drabbades av en enorm avsmak för Kim Gordon. Sångerskan och författaren Tracey Thorn skrev <a href="https://www.spectator.co.uk/2015/02/sonic-youth-turns-sour-a-tarnished-marriage-band/">en vuxen reflektion i The Spectator</a> som även den fnyste över Gordons attityd och antifeministiska utsvävningar.
<br />
<br />
Men Tracey Thorn fnyser ikke over antifeministiske utsvävningar. Hun kritiserer Kim Gordon for nostalgi ved opplevelsen av gentrifisering, og ukulhet i hvordan hun gir rå detaljer fra et brudd som fortsatt er nytt. Det siste kan jeg være enig i. Bynostalgi er så vanlig at jeg som oftest lar det fare, ikke noe å bedømme en hel bok av et slikt kort avsnitt.
<h3>Hva meh-et kjæresten om egentlig?</h3>
Hun ble åpenbart rammet av en uartikulert avsmak, Andres Lokko lener kjærestens meh mot Tracey Thorns tekst: for hennes attityd og antifeminisme.
<br />
<br />
Så jag läste om den. Med nya glasögon.
<br />
<br />
Nå leser han den åpenbart gjennom meh-et. Det er forståelig, men man bør aldri ha bare ett par briller på.
<br />
<br />
Kim Gordon är 64 år gammal. Cool är allt hon har, det är till och med allt hon är.
<h3>Jævla frekt</h3>
Nå ser Andres et tomt skall hos Kim. Livet är en trevlig räkmacka när pappa Gordon är professor på UCLA.
<br />
<br />
At livet er som et rekesmørbrød fordi far er professor er en analyse like god som å sitte i sofa og si meh, eller bruke andres meh som tomt argument i egen spalte i stor dagsavis.
<br />
<br />
Andres Lokko har en privilegert posisjon for egne utsagn selv: Stappa med smørbrød, toppa med reker skriver han en tekst så tom at hvis jeg skulle forsøke noe liknende selv ville jeg sagt at han satt i sofaen ved siden av en langt yngre kjæreste og skummet Kim Gordons tekst med meh-ets mistenksomhet og sin aldrende kuks lengsel.
<h3>I boka..</h3>
..vrenger Kim Gordon sinne og sårhet langt utenfor sin cool. Det er ikke å spise rekesmørbrød. Det gjør heller ikke den som vokser opp med en bror som er psykotisk og schizofren, en situasjon foreldrene ikke er ajour med. Det er hun som overtar ansvaret for bror Keller som voksen.
<br />
<br />
Kim Gordon sluttet på college mot foreldrenes vilje, og jobbet på indisk restaurant for å betale kunstskole. Hun kom til New York uten penger og overnattet hos tilfeldige venner. At det i etterkant høres kult ut å bo i Fulton street så langt ned på Manhattan at gatene ikke har fått tallnavn, og at en av dem hun bodde hos var den ett år yngre Cindy Sherman er som det er. Hun ble voksen i en by med større rekkevidde enn både Oslo og Andres Lokkos Stockholm.
<h3>Slik tolker han bokas suksess, nå:</h3>
Boka har under tiden lyckats bli en inredningsdetalj, en accessoar. Den var en ägodel som visade att man var modern. Och ganska tuff. Kim Gordons bok låg i stället noggrant utplacerad som kultur-stilleben i svalt hippa klädbutiker. ”Girl in a band” är en av samtidens stora Instagram-böcker.
<br />
<br />
Så hvordan kunne det ha seg, når inga grafer visade att intresset för obskyr frijazz och besvärlig ”no wave” hade gått genom taket.
<br />
<br />
Dette kjenner selvsagt Andres Lokko til. Blir man kjent vokser ens image langt utover verket, og imaget kan ha sin egen funksjon, som eget verk.
<br />
<br />
Han er selv inne på det når han skriver: Tuffast av dem var basisten Kim Gordon, kanske rockvärldens coolaste kvinna och därför också föremål för stark identifikation och inspiration.
<br />
<br />
Jeg ble selv pumpet av ekstra energi da jeg så Kim Gordon og støyprosjektet hennes på Yoko Onos Meltdown i London i 2013. Jeg begynte å følge henne på Instagram, der oppdaget jeg at boka skulle komme, jeg leste den og var begeistret.
<br />
<br />
<a href="http://froemartinsen.blogspot.no/2015/07/a-lese-om-kim-gordon.html">
Hun reflekterer over å være kvinne i kunstmiljø, i band, Kathleen Hanna, sitt eget familieliv, forholdet til mannen som bryter sammen, foreldrenes coctail-hours i California, faren som var sosiolog, moren som var homemaker, storebroren Kellers mentale sykdom som preger oppveksten hennes. Hun reflekterer over eget liv.
<br />
<br />
Jeg liker måten hun er åpen på, liker for eksempel hvordan hun enkelt tegner et bilde av hvordan man kan være selvbevisst, eller kjenne seg sexy, og at dette ikke trenger å henge sammen med at man er kvinne.</a>
<br />
<br />
Kim Gordon problematiserer kjønnete forventninger til å lage musikk, hun beskriver det rommet hun lager for seg på scenen, friheten som fins i en maske. Andres Lokko kunne selv reflektert over denne maskenfreiheit og sitt eget kukblikk som gjør at han nå devaluerer alt han ser Kim Gordon gjøre. Han referer til en annen skribent som mener Sofia Coppola har et konservativt filmblikk og får det til å smitte over på Kim Gordon, fordi Gordon og Coppola arbeider sammen om et klesprosjekt.
<br />
<br />
Emneknaggen #girlinaband har 5 588 innlegg, ikke det jeg ville kalle en av samtidens store Instagram-bøker.
<br />
Patti Smiths #justkids har 64 967
<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg71YQ42OlrTeUHuUtOceFjXkwXTgTwruyi7Pa0rdwqFUj8IV6CbqtSsjHvB_GmaET4GYQk4eTTbCfVjLAs_3CdWMvd43GplEaeUjYZL5IGLRJI-csFOrx80PDLZfhozEYX5mtG/s1600/20170827_125025.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg71YQ42OlrTeUHuUtOceFjXkwXTgTwruyi7Pa0rdwqFUj8IV6CbqtSsjHvB_GmaET4GYQk4eTTbCfVjLAs_3CdWMvd43GplEaeUjYZL5IGLRJI-csFOrx80PDLZfhozEYX5mtG/s400/20170827_125025.jpg" width="400" height="300" data-original-width="1600" data-original-height="1200" /></a></div>
<br />
Sånn ser Andres Lokko for seg boka, lagt ut på benken i stua, for at en tilfeldig gjest skal forstå.Unknownnoreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-18288663.post-28247920690715490822017-08-11T09:12:00.002+02:002017-08-14T23:13:44.290+02:00Hevnroman HjortJeg har skitnet til fingrene mine og kjøpt søster Hjorths hevnakt, bedre kjerring er jeg ikke. Jeg kan alltids gjemme meg bak interesse for <a href="https://www.aftenposten.no/kultur/i/jJdqL/Det-er-dypt-umoralsk-a-skrive_-men-forfatteren-ma-akseptere-risikoen">autofiksjon</a>, men jeg har også en interesse for Se og Hør, så lenge det er for P2-segmentet. Eller en interesse for folk, som jeg insisterer på å se det som, hvordan folk gjør livene sine.
<br />
<br />
Helga Hjorth har hevnet seg.
<br />
<a href="https://www.aftenposten.no/kultur/i/GV7o4/Helga-Hjorth-har-skrevet-roman-om-familiekonfliktene-med-sosteren-Vigdis-Hjorth--Jeg-ville-sta-opp-for-foreldrene-mine">- Jeg svarer med samme mynt</a>, sier hun.
<br />
Nå skal søster få kjenne hvordan det er, slik vi selv har ligget i sengen som barn og hatt hevnfantasier. Men dårlig utgangspunkt for roman.
<br />
<br />
Flere år etter at jeg skrev <a href="http://froemartinsen.blogspot.no/2008/11/gi-meg-det_02.html">denne teksten</a> i Journalisten om "kjæresten min som kysset en annen" oppdaget jeg at folk rundt meg trodde jeg snakket om min kjæreste. Jeg trodde jeg hadde ljugd så mye i den spalta at folk skjønte hangen min til å finne opp nyttige hendelser i tekstene mine. Og, om så skulle være. Jeg pleier ellers mest utlevere meg selv, greiest sånn.
<br />
<br />
Da Vigdis Hjorth skrev Arv og miljø skrev jeg på Pinterest: <a href="https://no.pinterest.com/pin/70368812907759614/">Modig bok. Viktig bok om mekanismene som gjør at man velger bort å se og forholde seg til overgrep i familien.</a>
<br />
<br />
Helga Hjorth skriver seg rett inn i setningen om å velge å ikke forholde seg til overgrep i familien, med sin forskjønnelse av far og mor. Hun tegner en ubrutt barndomsidyll med pene skjell som ble limt med Karlsons-lim på Norgesglass, og Torbjørn Egner på radioen og den trygge ryggen til pappa i blå anorakk, uten tanke for at andre i en familie kan ha opplevd det anderledes. For sånn husker hun det.
<br />
<br />
Hun vil ikke åpne seg for muligheten om at faren har utført seksuelle handlingen på søsteren da hun var barn.
Det er ingen problematisering av den egne oppfattelsen av virkeligheten. Helga Hjorth er jurist. Slik hun ser verden, finnes det ikke bevis, finnes det ingen andre måter å forholde seg til en overgrepspåstand enn total avvisning av tanken. Om søsteren, som hun kaller Vera, skriver hun:
<br />
<br />
- Hun kan ikke kreve at noen skal si at andre er forbrytere uten bevis.
<br />
<br />
- Jeg husker jeg tenkte at Vera ikke skulle få trekke meg inn i det der, sa jeg. Det høres ikke bra ut, jeg vet det, men jeg ville ikke, for jeg var så sikker.
<br />
<br />
- Men Vera har ikke blitt utsatt for overgrep selv om overgrep er noe som skjer. Skulle jeg stille meg åpen for at Vera hadde rett, selv om jeg ikke trodde på henne et eneste sekund, skulle jeg se bort fra prinsippet om uskyldspresumpsjon som jeg hadde lest om på jusstudiet, et av rettsstatens aller viktigste prinsipper, skulle bevisbyrden snus i akkurat denne saken, som gjaldt min egen far?
<br />
<br />
- Hun satt ved enden av bordet, jeg så på henne. Tenkte på Vera på ballett, på piano, Vera som ville så mye, Vera som fikk det som hun ville, som hadde diktet og danset, mamma som hadde dyrket henne, som ville så mye med henne, som hadde gitt henne alt. Fordi hun var så spesiell. Nå viste det seg akkurat hvor spesiell hun var.
<br />
<br />
Vigdis Hjorth legger et beskyttende lag rundt virkeligheten ved å skrive roman. Ikke beskyttende nok kan jeg lett forstå at noen mener, men likevel. Helga ser ut til å mene at hun kjenner virkeligheten og slik presenterer hun den. Hun mener å vite at søsteren ikke er søster og datter mer, men utelukkende forfatter hvis hensikt er å sette i gang scener for så å kunne bruke dem.
<br />
<br />
Romanen er ikke dårlig skrevet, den er selvrettferdig og den gir ikke noe mer enn #seoghørforp2segmentet.
<br />
<br />
Mot slutten av Arv og miljø skriver Vigdis Hjorth:
<br />
Feilen med <i>Festen</i> er at det går bra for han som konfronterer sin far og sin familie, til slutt. I virkeligheten går det ikke bra med den som konfronterer sin far og sin familie. Feilen med <i>Festen</i> er at den lar den som konfronterer sin familie framlegge et bevis. I virkeligheten finnes ikke bevis. I virkeligheten har den som konfronterer familien ingen tvilling som har tatt livet av seg og som etterlater seg et brev som beviser farens skyld. Jeg skulle gjerne hatt en tvilling som hadde tatt livet av seg og etterlatt seg et brev som beviste fars uskyld. Det er en fin film, <i>Festen</i>, men den er feil.
<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiidlhj7kPj0vgNVAH9jk_NLiYc7EsYlfXVfw1cmUkuFWbQX9z5cKqx4qTx1GOd7GODQG_CkPs9WNSZxDZc6K6jMI-VuKJapjMbw4mg7ES1UkzG9gmj34q6jlNLQmVL1N1tLU7i/s1600/DSC05691%255B1%255D.JPG" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiidlhj7kPj0vgNVAH9jk_NLiYc7EsYlfXVfw1cmUkuFWbQX9z5cKqx4qTx1GOd7GODQG_CkPs9WNSZxDZc6K6jMI-VuKJapjMbw4mg7ES1UkzG9gmj34q6jlNLQmVL1N1tLU7i/s320/DSC05691%255B1%255D.JPG" width="320" height="213" data-original-width="1600" data-original-height="1067" /></a></div>
Unknownnoreply@blogger.com4tag:blogger.com,1999:blog-18288663.post-16934562751710227952017-07-24T10:49:00.001+02:002017-07-24T10:55:21.206+02:00Jordmora til pulenøytrale «Ms» er dødOverraskende mange skjønner ikke hva «fr» i fr.martinsen betyr, og kaller bloggen frøken Martinsen.
<h3>Men kom igjen da</h3>
Frøken skrives frk, og hvorfor i alle verden skulle jeg kalle bloggen min ved ordet som forteller at en jentunge er, nettopp det. Nei.
<br />
<br />
Jeg vet ikke hvem som foreslo å kutte ut skillet mellom gift/ugift - fru/frk i Norge. Men jeg tenker på «fr» som statens gave til kvinner som anser det irrelevant å oppgi seksuell status i utide.
<h3>Jeg takker staten for dette</h3>
Før vi fikk «fr», fantes «Ms» i America, såklart. «Ms» i stedet for miss eller mrs.
<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjzHvH_0myRL9S59b32Zpn83UubLocTEenEbhyTgtHPzoQVG9lWe6CuQ7ElUBoZF8C_h89tCZzB3X1PYFSbQGhyphenhyphenwXgxVginXlsvhqU-_xXLSGceCF-AXIJpaBXi9YKL0EYKml1l/s1600/07MICHAELS2-web-blog427.jpg" imageanchor="1" style="clear: right; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjzHvH_0myRL9S59b32Zpn83UubLocTEenEbhyTgtHPzoQVG9lWe6CuQ7ElUBoZF8C_h89tCZzB3X1PYFSbQGhyphenhyphenwXgxVginXlsvhqU-_xXLSGceCF-AXIJpaBXi9YKL0EYKml1l/s400/07MICHAELS2-web-blog427.jpg" width="271" height="400" data-original-width="427" data-original-height="631" /></a></div>Det var Sheila Michaels som fikk fart i bruken av «Ms» om amerikanske kvinner. Det skjedde på 70-tallet.
<br />
<br />
Hun var a longtime resident of the Lower East Side og døde av akutt leukemi 22. juni. Jeg har leste New York Times nekrolog. (Den gjør de altså forhåndsintervjuer til, så overraskende, men hyggelig da.)
<h3>«Ms»</h3>
Apparently, it was in use in stenographic books for a while,” Ms. Michaels said in an interview for this <a href="https://www.nytimes.com/2017/07/06/us/sheila-michaels-ms-title-dies-at-78.html?rref=collection%2Fsectioncollection%2Fobituaries&action=click&contentCollection=obituaries®ion=stream&module=stream_unit&version=latest&contentPlacement=36&pgtype=sectionfront">obituary</a> in 2016. “I had never seen it before: It was kind of arcane knowledge. Begrepet hadde stort sett vært sovende siden det oppsto i en avis i 1901.
<br />
<br />
Sheila Michaels var feminist, menneskerettighetsaktivist, drosjesjåfør, Japanese restaurateur. Hun delte leilighet med Mari tidlig på 60-tallet, og Mari fikk en marxistisk avis i posten. Den var adressert til Ms. Mari Hamilton. Sheila trodde det var en skrivefeil, men det var det ikke. Marxistene holdt begrepet i hevd.
<br />
<br />
Sheila ble glad, for hun hadde vært på jakt etter a term for women that, like «Mr» did not trumpet its subject’s marital status, a title for a woman who did not ‘belong’ to a man.
<br />
<br />
- No one wanted to claim me, and I didn’t want to be owned. I didn’t belong to my father, and I didn’t want to belong to a husband — someone who could tell me what to do. I had not seen very many marriages I’d want to emulate.
<br />
<br />
Da hun begynte å språke om å få fart i bruken av «Ms» fikk hun liten respons fra andre feminister. The modern women’s movement was then in embryo: Betty Friedan’s searing nonfiction book, “The Feminine Mystique,” widely credited with having been its catalyst, would not appear until 1963.
In the early ’60s, many women on the front lines felt that there were bigger battles to be waged.
<h3>Men så en dag i 1969</h3>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiw8M1BhElg-5sWFAMTqUcmkYsEMP9mXgDALhdWetTXGtcyU8W_pLcwYq-3iSsF5tiur-MEamon86P4vQiu_sNgvCmYi7z-YM1EWYVdYzqWnseMVesRVyPbhsaSEcEX91tQAwJC/s1600/p16natd5v7rnr6up1spftci1hm10_19678.jpg" imageanchor="1" style="clear: right; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiw8M1BhElg-5sWFAMTqUcmkYsEMP9mXgDALhdWetTXGtcyU8W_pLcwYq-3iSsF5tiur-MEamon86P4vQiu_sNgvCmYi7z-YM1EWYVdYzqWnseMVesRVyPbhsaSEcEX91tQAwJC/s320/p16natd5v7rnr6up1spftci1hm10_19678.jpg" width="240" height="320" data-original-width="453" data-original-height="603" /></a></div>Sheila Michaels var gjest på New York radiostasjonen WBAI som representant for the Feminists, a far-left women’s rights group. During a quiet moment in the conversation, she brought up «Ms». When the radio interviewer asked about the pronunciation, she recalled in an interview in 2000, I answered, Miz.
<br />
<br />
Ikke lenge etter dette var Gloria Steinem casting about for a name for the progressive women’s magazine she was helping to found, she was alerted to Ms. Michaels’s broadcast. <a href="https://en.wikipedia.org/wiki/Ms._(magazine)">«Ms»</a> made its debut in late 1971 as an insert in New York magazine; the first stand-alone issue appeared the next year. The New York Times, however, formally adopted its use only in 1986.
<br />
<br />
Så, sånn var det.
,
Unknownnoreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-18288663.post-50941224368872160092017-07-23T11:15:00.000+02:002017-07-23T11:29:43.261+02:00Besatt av det selvrensende hjemmetHousework is a thankless, unending job. It’s a nerve-twangling bore. Who wants it? Nobody!
<br />
<br />
Kvinnen som arbeidet med å lage et selvrensende hjem døde 26. desember i fjor 101 år gammel. Det kom <a href="http://www.pamplinmedia.com/obits/186-nbg-obituaries/338654-218881-frances-bateson">en knapp melding</a> i lokalavisa The Newberg Graphic. Men <a href="https://en.wikipedia.org/wiki/Frances_Gabe">Frances Gabe</a> hadde noen år i mediene for noen få tiår siden. Denne uka skrev New York Times <a href="https://www.nytimes.com/2017/07/18/us/frances-gabe-dead-inventor-of-self-cleaning-house.html?rref=collection%2Fsectioncollection%2Fobituaries&action=click&contentCollection=obituaries®ion=stream&module=stream_unit&version=latest&contentPlacement=8&pgtype=sectionfront">nekrologen.</a>
<h3>Figs and fury</h3>
Born of of figs and fury, begynte Frances Gabe det møysommelige arbeidet å utvikle hjemmet sitt til en svær oppvaskmaskin. Barnas fikensyltetøy på veggen: I thought, darn it, this is more than I can handle. Hun grep tak i hageslangen, spylte vekk syltetøyet og kom på tanken om hjemmet som skulle rense seg selv.
<br />
<br />
Klikk på bildet for å se detaljene.
<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiVU12bFudimGDqx6WSVVkQnEu0ixS6Y4Mu1jk7TzIQVvt4pyJeApM8U79WwhygLplDCXZsNC6LAwXpFza95o_QoJmXFe-XKM4gdKBrZOBJ2qA1kJPl93sjudKKe9H9HM8LE2zG/s1600/15gabe-obit-1-superJumbo.jpg" imageanchor="1" style="clear: right; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiVU12bFudimGDqx6WSVVkQnEu0ixS6Y4Mu1jk7TzIQVvt4pyJeApM8U79WwhygLplDCXZsNC6LAwXpFza95o_QoJmXFe-XKM4gdKBrZOBJ2qA1kJPl93sjudKKe9H9HM8LE2zG/s320/15gabe-obit-1-superJumbo.jpg" width="210" height="320" data-original-width="972" data-original-height="1483" /></a></div>In each room, Ms. Gabe, tucked safely under an umbrella, could press a button that activated a sprinkler in the ceiling. The first spray sent a mist of sudsy water over walls and floor. A second spray rinsed everything. Jets of warm air blew it all dry. The full cycle took less than an hour.
<br />
<br />
Et slikt system krever sin tilpasninger, som gulv med mange lag av båtlakk, bilder og pynt dekket av plast og glass and so on.
<a href="https://en.wikipedia.org/wiki/Upholstery">Upholstery</a> was made from a waterproof fabric of Ms. Gabe’s invention, which looked, The Boston Globe said in 1985, “like heavily textured <a href="https://en.wikipedia.org/wiki/Naugahyde">Naugahyde</a>.”
<br />
<br />
Runoff escaped through drains in Ms. Gabe’s almost imperceptibly sloping floors. It was channeled outside and straight through her doghouse, where the dog was washed in the bargain.
<br />
<br />
To deal with laundry — in many ways her masterstroke — Ms. Gabe designed a tightly sealed cabinet. Soiled clothing was placed inside on hangers, washed and dried there with jets of water and air, and then, still on hangers, pulled neatly by a chain into the clothes closet.
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgrVI24RbnOubt5JikjMJaiEDE_EUjI7ROHbPdOKrl5glgkNGVi0f7hkkFhsYhImWLYsjAX5YmfDvNbY_ktFHvQCIjs3LoPA-gJxyRaemHVtmQ6FQxcHQQnnNZ8aw0Q_NvBgWuL/s1600/huset.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgrVI24RbnOubt5JikjMJaiEDE_EUjI7ROHbPdOKrl5glgkNGVi0f7hkkFhsYhImWLYsjAX5YmfDvNbY_ktFHvQCIjs3LoPA-gJxyRaemHVtmQ6FQxcHQQnnNZ8aw0Q_NvBgWuL/s400/huset.jpg" width="400" height="256" data-original-width="1600" data-original-height="1022" /></a></div>
<br />
“You can talk all you like about women’s liberation, but houses are still designed so women have to spend half their time on their knees or hanging their head in a hole,” Ms. Gabe told The Baltimore Sun in 1981.
<br />
<br />
Nå mener jo jeg at det finnes andre løsninger, først og fremst å gjøre adskillig mindre husarbeide. Dernest å dele arbeidet med alle i husholdningen. Men, tanken er interessant nok den. I 2008 var jeg inne på tanken om <a href="http://froemartinsen.blogspot.no/2008/02/noe-jeg-fant-opp.html">en transittsone mellom dusj og påkledning</a>. Når jeg leser dette nå ser jeg at jeg med tiden fant en enklere løsning, jeg legger meg under dyna og ferdigtørker der i fem minutter, mens jeg ser litt på Facebook og sånt.
<br />
<br />
In a 1982 column about Ms. Gabe’s work, the humorist Erma Bombeck proposed her as “a new face for Mount Rushmore.”
<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjK3d-ONz7fIO5F5wgc1T3GdmVwbMsQsiQjgXDieyiMklfSegt-ABFxuQGdEgSx672H7GzB8-wphH0c9hgQ0lkHX4A6uqfj4d5q-INY26v0nWeAIeiOGI9dRFG_6rwBaqKZpuQX/s1600/1200px-Dean_Franklin_-_06.04.03_Mount_Rushmore_Monument_%2528by-sa%2529-3_new.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjK3d-ONz7fIO5F5wgc1T3GdmVwbMsQsiQjgXDieyiMklfSegt-ABFxuQGdEgSx672H7GzB8-wphH0c9hgQ0lkHX4A6uqfj4d5q-INY26v0nWeAIeiOGI9dRFG_6rwBaqKZpuQX/s400/1200px-Dean_Franklin_-_06.04.03_Mount_Rushmore_Monument_%2528by-sa%2529-3_new.jpg" width="400" height="267" data-original-width="1200" data-original-height="800" /></a></div>
<br />
For years, Ms. Gabe toured the country with a working scale model of her house — the model alone took her a year to build — lecturing at museums, universities and women’s clubs.
<br />
<br />
In 2002 and 2003, the model was exhibited at <a href="https://en.wikipedia.org/wiki/The_Women%27s_Museum">the Women’s Museum in Dallas</a>. It is now in the collection of the <a href="https://twitter.com/HagleyArtifacts">Hagley Museum and Library</a>.
<h3>She was very difficult to get along with</h3>
Frances Gabe levde et tilbaketrukket liv utenfor <a href="https://en.wikipedia.org/wiki/Newberg,_Oregon">Newberg</a>, eller man kunne si at hun hadde et dårlig forhold til naboene. Perhaps it was the series of snarling Great Danes she kept. Perhaps it was her penchant, at least in her younger days, for doing her yard work in the nude.
<br />
<br />
Den tidligere advokaten hennes, Allyn Brown, var også en venn.
<br />
<br />
“She was very difficult to get along with,” Mr. Brown said, warmly. “She had an <a href="http://www.dictionary.com/browse/adversarial">adversarial</a> relationship with all her neighbors and she didn’t do anything to discourage it.”
<br />
<br />
Though she dreamed of entire villages awash in self-cleaning houses, along with self-cleaning office buildings and hospitals, her vision was not to be. Maintaining a patent takes money, and Ms. Gabe had none.
<br />
<br />
For the most part, she paid me in Pepsi-Cola, sa advokaten. By 2002, The Times reported, her patent had lapsed. It was never renewed.
<br />
<br />
<div style="position:relative;height:0;padding-bottom:75.0%"><iframe src="https://www.youtube.com/embed/h95O5dQkoD4?ecver=2" width="480" height="360" frameborder="0" style="position:absolute;width:100%;height:100%;left:0" allowfullscreen></iframe></div>
<h3>I didn’t like my husband anymore</h3>
Frances Grace Arnholz vokste opp i en familie der far var arkitekt and builder, and the family moved wherever his job took him: Frances wound up attending 18 elementary schools.
<br />
<br />
I was born a most unusual person, so I had a heck of a time in school. Everything moved much too slowly. My last day, I stood up in class and screamed at my teacher, ‘You told us that last week!’
<br />
<br />
She graduated from Girls Polytechnic High School in Portland at 16 and at 17 married Herbert Grant Bateson. The couple ran a repair business in Portland for years. Hun skilte seg på 70-tallet og mannen fortsatte å bo på eiendommen i en bobil. I didn’t like my husband anymore, so I kicked him out to the backyard. Det var etter skilsmissen at hun fant på sitt eget etternavn.
<br />
<br />
As Ms. Gabe aged, and as natural shocks like floods and earthquakes took their toll on her home, the self-cleaning house became prohibitive to maintain. She earned a modest living charging visitors for tours, but that could not cover the cost of keeping it running.
<br />
<br />
Bit by bit, the house began to outlive its usefulness, og det fylte seg med ting og rot som i andre hjem. Hun døde i et hospice i Newberg. Barna Grant Bateson og Lourene Bateson Selander døde før henne, og hun etterlot seg 11 barnebarn and many great-grandchildren and great-great-grandchildren.
<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiKOI_EE1YUrw4fsd02NP5ol5UHgwqzTMnIhVvUcaWbhI-Ptnvv1RRlLlQNIqpe0Ff625FFAj_SWDz2DRs4PG87ZUVtETm0OZl1F1p982czUZrU3h09sYi_Jpwa_wjtATqTPmb7/s1600/hun.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiKOI_EE1YUrw4fsd02NP5ol5UHgwqzTMnIhVvUcaWbhI-Ptnvv1RRlLlQNIqpe0Ff625FFAj_SWDz2DRs4PG87ZUVtETm0OZl1F1p982czUZrU3h09sYi_Jpwa_wjtATqTPmb7/s400/hun.jpg" width="400" height="225" data-original-width="1500" data-original-height="843" /></a></div>
<br />
Her property was sold some years ago, though the house still stands. “There’s kind of a hippie guy living there and he likes the place,” sier et av barnebarna til New York Times.
Unknownnoreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-18288663.post-52181540458327106412017-06-24T11:35:00.001+02:002017-06-24T11:37:28.774+02:00Jeg legger det her, så har jeg det
<a href="http://www.apollon.uio.no/portretter/1999/ragnar-rommetveit.html">Dersom eg ikkje kan gjere noko rimeleg forståeleg på folkeleg vis, men har ein terminologi som er heilt uforståeleg, då har de all rimeleg grunn til å tru at eg ikkje forstår det sjølv.</a>
<br />
<br />
Det var Ragnar Rommetveit som sa det.
<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjJ3ECBltzur__Eqa6ntPaiCZCNAzZ0NTSNOyj4GDCJdQ0ZQ2TCaLWcoixJW7MyP9JetcMN7OWA_cPTi_KoE8T3Bno6Cne_xA7qjpvMetQe-83klXLTvN9l8Y6AtbeeiXtnhbrE/s1600/Ragnar+3.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjJ3ECBltzur__Eqa6ntPaiCZCNAzZ0NTSNOyj4GDCJdQ0ZQ2TCaLWcoixJW7MyP9JetcMN7OWA_cPTi_KoE8T3Bno6Cne_xA7qjpvMetQe-83klXLTvN9l8Y6AtbeeiXtnhbrE/s320/Ragnar+3.jpg" width="320" height="213" data-original-width="1329" data-original-height="886" /></a></div>
<br />
Og så kan jeg ta tilbake noe jeg la ut på <a href="https://www.facebook.com/fr.martinsen/">Facebook fr.martinsen</a> for noen dager siden:
<br />
<br />
Jeg har Marie-Louise Ekman-dilla denne uka, og hun minner meg på noe som jeg tenker på nesten daglig. Jeg blir så oppgitt over at folk ikke anstrenger seg for å snakke og skrive enkelt, og ikke maier seg til med språkjåleri for at andre skal forstå at du er litt av en smarting.
<br />
<br />
For de fleste gangene, både på jobb og ellers, når vi best frem med enkle ord. Det er de færreste gangene vi skriver fagnotater.
<br />
<br />
Marie-Louise Ekman sier: Det är jätteviktigt att ha täckning för de ord man använder och prata med sin egen tunga. Hör hur politiker pratar! Jädra mysko ordsammensättningar! Det är en sorts förgiftning. Det är ett sätt att fjärna sig från verkligheten. Jag står ofta och pratar med publik. Jag vill bli begripen av den jag pratar med. Jag tycker att man ska prata så att det inte skapar avstånd. Till det hör att man måste vara medveten om sitt ordval.
<br />
<br /><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhd-LgoVsEHLtCl4wKKPVfj9VDto2DIbzsRFEgnemftGHkToUlBa8VmhbpghJ8HkBs73NNp3jaH4EWjqAjCuSm143k-8BaTosW3Ci-lk7vTnBE0idifdS_nuira-ZRtnT6xMOTE/s1600/M-L.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhd-LgoVsEHLtCl4wKKPVfj9VDto2DIbzsRFEgnemftGHkToUlBa8VmhbpghJ8HkBs73NNp3jaH4EWjqAjCuSm143k-8BaTosW3Ci-lk7vTnBE0idifdS_nuira-ZRtnT6xMOTE/s320/M-L.jpg" width="320" height="199" data-original-width="600" data-original-height="374" /></a></div>Unknownnoreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-18288663.post-15683124950675333722017-05-18T20:53:00.000+02:002017-05-18T20:53:13.215+02:00Menneskelig svakhet
Jeg satt i retten i dag, på Jensen@Cappelen. Det er merkelig lite folk der. Jeg satt på seteradene til oss som ikke jobber med saken. 5 stolrader. 4 av dem var helt tomme.
<br />
<br />
Så det er bare å ta seg en tur.
<br />
<br />
I morra blir det spennende å høre hva aktor Alfheim syns vi skal gjøre med politimann Jensen.
<h3>
Uansett</h3>
Og jeg vet ikke.
<br />
<br />
Mestparten av tida i ettermiddag, mens jeg hørte aktor Alfheim ramse opp hva Cappelen hadde investert i og hvordan reiserutene hans var, tenkte jeg: Mennesket altså. Vi holder på.
<br />
<br />
Aktor ramser at Cappelen har investert 13 mill i pornofirma og 40 mill i Apple og det er mer og det er fler, og hus i Thailand og hotellopphold på Mauritius til 200 000 og dyre klokker og dyre biler og enda mer er det. Jeg tenker: Hvorfor blir det ikke nok?
<br />
<br />
Cappelen reiser og reiser, frem og tilbake til Thailand. Uka etter: frem og tilbake til Thailand. Frankfurt. Nederland. Et steika kjør. Vanskelig å forestille seg de vurderingene som ligger bak å fortsette på den måten. Med moralen. Med volden. Med klatring i hierarki. Med å trenge mer.
<br />
<br />
Så jeg sitter der og følger blikklinjer. Cappelen som ser i kamera og legger an harde kjaker og et blikk det er meningen du skal forstå du ikke skal kødde med. På vei ut i en pause lar han blikket gli langsomt forbi meg mens han flirer.
<br />
<br />
Kjæresten til Jensen som stadig ser bort mot ham.
<br />
<br />
Jensen selv som ser ut som et trist barn, sørgmodig i blikket. Jeg blir sittende og tenke på hvem av de to som kan kontrollere blikk og mimikk best. Jeg tester om jeg kan se like troverdig trist ut som Jensen. Det kjennes ut som jeg får det til, innenfra.
<br />
<br />
Aktor argumenterer for strafferabatt for Cappelen med at samfunnet er tjent med at en korrupt politimann blir tatt, en som nærmest hele sitt yrkesaktive liv har jobbet for egen vinning, og ikke bekjempet kriminalitet. Da den setningen kommer vender journalisthodene seg mot politimann Jensen og gransker ham.
<br />
<br />
Midt i dette alvoret sitter jeg og ser på forsvarer Eldens bakhode og hår. Elden har langt hår for sin stand. Og han har beveget seg ut over det trange rommet menn har for å pynte seg og gått inn i det pynterommet der bare kvinner får lov til å breie seg: Elden har mye hår og han hjemmefarger det.Unknownnoreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-18288663.post-55121567235088703162017-05-01T16:42:00.005+02:002017-05-01T16:42:52.040+02:00På arbeidernes dagFort gjort å tenke at klasse er noe som bare gjaldt på fabrikken,
<br />
så lenge vi ikke fintenker på Bourdieuen vi har i hylla og sådãr.
<br />
<br />
Og nå som det ikke er fabrikkeieren med villaen sin,
<br />
men aksjeselskap,
<br />
og noen som leier noen av noen,
<br />
og den som har personalansvar for deg
<br />
også er pressa av leddet over,
<br />
og leddet over,
<br />
og dessuten har vi det så interessant på jobben at vi ikke har lyst til å spise matpakke, fordi vi ikke blir kvitt yrkesstoltheten som står der og stenger for at kroppen får den pausen den faktisk trenger, så kan man komme til å glemme at det fortsatt er noen som får bestemme hvem som skal miste jobben og hvem som ikke skal det.
<br />
<br />
For det viser seg at det ikke er sånn som jeg trodde, at folk som gjør jobben sin og har lang ansiennitet på en ordentlig arbeidsplass, beholder jobben. Det gjelder ikke meg i dag, men det virker på meg også. Sånn. På plass med seg.
<br />
<br />
For ikke så lenge siden var jeg i et selskap og der satt en forsker, som jeg kunne tro hadde stor raushet overfor folk som velger flere av livets muligheter enn å arbeide. Han okket seg over at de han er leder for absolutt skulle hjem når arbeidsdagen var over. Det gjør man ikke, i en sånn jobb.
<br />
<br />
Jeg ble så forbauset, jeg ble stum. Men jeg har tenkt på det siden. Og jeg tenker på det i dag. Det er mange rettigheter i samfunnet som vi må passe på. Og vi som ikke liker å gå i tog kan være med på å passe på rettighetene til oss selv, og andre, ved å snakke sammen, å vurdere hvilke konsekvenser det har om jeg kjøper si eller så eller svart snekker fra Polen. Og noen ganger skal vi kjempe sammen også.Unknownnoreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-18288663.post-35170985282332645072017-03-22T20:34:00.001+01:002017-03-22T20:34:24.996+01:00Johannesburg og SowetoFørste hele dag på ferien, lang dag. Jeg bare raser ned noen usammenhengende punkter jeg vil huske til senere etter turistbusstur i Johannesburg og Soweto og besøk på Apartheidmuseet og Nelson Mandelas hjem.
I Sowetoo var det underklasse, middelklasse og overklasse-hus, i noen områder lå de blandet i samme nabolag. De dårligste husene var bølgeblikkhus, veldig varme om sommeren, iskalde om vinteren, uten strøm og toalett. All denne informasjonen er fra guidene, har ikke sjekket den noe mer.
<br />
<br />
Husene ble gitt til de som bodde der da Nelson Mandela kom til makten, de leide dem tidligere. Nå vil myndighetene at de som bor der skal flytte til bedre hus i nærheten, og derfor holde de tilbake å legge inn kloakk og strøm. Men i de bedre husene må man betale husleie. Noen har ikke råd til det, men andre prioriterer det ikke, noen bor egentlig i andre områder og bor i skurene i perioder av arbeide.
<br />
<br />
En av guidene, en kvinne som var full av energi og som fortalte at foreldrene hadde gitt henne navnet Den rolige, eller noe sånt, fortalte at mange av de som bodde i bølgeblikkskur ryddet søppel som arbeide, og mange av disse kom fra Leshoto, og at de ble respektert fordi de arbeidet hardt og lange dager, men at selv om de var skitne mens de gikk rundt og plukket søppel og sorterte søppel så dro de hjem til Leshoto på helligdager og hadde ordentlige hus og klær.
<br />
<br />
To av guidene nevnte at på gata var alle like, alle hadde samme skoleuniform, noen prioriterte å ha dyr bil eller tv, du kunne ikke nødvendigvis se på folk om de bodde i bølgeblikkhus eller ikke. Men når de åpner munnen vet, sa den ene.
<br />
<br />
Winnie Mandela bor i et overklassehus midt i Soweto i området der Nelson Mandelas hus var og Desmond Tutus hus er. Hun er inn og ut av sykehus nå. Desmond Tutu er flyttet til Cape Town på eldre dager, for å få ro. I huset hans bor sønnen. Den gatestubben var full av restauranter, gatesalg, turister og noen narkomane tiggere.
<br />
<br />
I en av handlegatene var det indere og somaliere som hadde de beste butikkene.
<br />
<br />
Ok, det kjennes rart å legge ut så ubearbeidet materiale, men jeg gjør det likevel. Så er det her, og kanskje det kommer kommentarer på innholdet. Kanskje skriver jeg mer i denne posten etterhvert, men i morgen grytidlig blir vi hentet til safari i Krugerparken. Nye inntrykk, dager muligens uten så mye strøm og nett. So long.Unknownnoreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-18288663.post-50312958895387186222017-03-19T22:02:00.000+01:002017-03-19T22:04:22.126+01:00This is just to say 40Jeg var på Ingrid Olava-konsert i Operaen i kveld, og jeg syns fortsatt hun er ekte kul og synger godt. Jeg har fulgt med henne på litt avstand <a href="http://froemartinsen.blogspot.no/2008/03/ingrid-olava-og-meg.html">nesten helt siden begynnelsen</a>.
<br />
<br />
Det gjorde meg glad at hun kommer med jazz-coverplate. Og det gjorde meg ekstra glad at en av melodiene på plata skal være Speak Low, som Kurt Weill har lagd. Jeg pleier å høre på den i Charlie Hadens kontrabassversjon. <a href="https://www.youtube.com/watch?v=lSUkl0SJ5Zk">(den kan du høre her, bare du kommer forbi den irriterende reklamen først).</a>
<br />
<br />
Uansett, gleder meg til å kunne høre Ingrid Olavas versjon igjen. Den var fin.
<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiWpUq12TaAk-nszPcNjyYSQGCzhcf6zdZclpRYVoCop0w_6HPo-_KNchPmPoXWc-9l2ZCaP-fCfaPilfdH5cSkI37sSaIl7iIb4rsV0rFiBZVTgUbel07rGJvWkfnRLLE2OS0Q/s1600/20170319_202227_001.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiWpUq12TaAk-nszPcNjyYSQGCzhcf6zdZclpRYVoCop0w_6HPo-_KNchPmPoXWc-9l2ZCaP-fCfaPilfdH5cSkI37sSaIl7iIb4rsV0rFiBZVTgUbel07rGJvWkfnRLLE2OS0Q/s320/20170319_202227_001.jpg" width="320" height="240" /></a></div>Unknownnoreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-18288663.post-44337241988273690772017-03-16T20:12:00.001+01:002017-03-16T23:17:34.082+01:00Jeg skal til Afrika<p dir="ltr">På mandag skal jeg til Afrika. For første gang i hele verdensdelen. Det har vært planlagt ei stund. </p>
<p dir="ltr">Men på den mandagen som akkurat har vært, oppdaget jeg en kul i lysken. Og da den var her fortsatt onsdag, ringte jeg til sykehuset. </p>
<p dir="ltr">Der har jeg vært i dag. Takk for norsk helsevesen.</p>
<p dir="ltr">Jeg regnet med at alt skulle bli snudd på hodet i dag ingen reise, men nye undersøkelser og behandlinger.</p>
<p dir="ltr">Men nei.<br>
Heldigvis.</p>
<p dir="ltr">Kreften er i kroppen, og den har vokst, men jeg trenger fortsatt ikke behandling.</p>
<p dir="ltr">Dra til Afrika, sa legen.<br>
Og det er akkurat det jeg skal. Jeg har vært nesten ferdigpakket lenge. </p>
<p dir="ltr">Jeg er veldig glad. Selv den lange flyturen står for meg som en fest nå. Nye filmer å se, gøy flymat, serveringsfolk i uniform. </p>
<p dir="ltr">Dessuten, dette er en test på om jeg kan la pc og iPad være hjemme og belage meg på å si hei fra Afrika bare med den lille mobilen.</p>
<p dir="ltr">Hei.<br>
</p>
Unknownnoreply@blogger.com5tag:blogger.com,1999:blog-18288663.post-10859112109940067132017-03-12T08:54:00.000+01:002017-07-23T18:30:45.078+02:00Jeg liker ikke Geir Gulliksens bokJeg trodde jeg ville like den.
<br />
<br />
Den figuren som er jeg-person i romanen til Geir Gulliksen, <a href="http://www.aftenposten.no/kultur/Geir-Gulliksen-benekter-a-ha-utlevert-eks-kona-607758b.html">som jeg tenker på som Geir Gulliksen selv</a>. I det minste må han tåle at jeg tenker på den figuren som litt ham selv når han leker med å legge storyen så tett opptil eget liv at ex-kona skriver kronikk om det. Den figuren syns jeg er irriterende.
<h3>En jålete fyr</h3>
En fyr som ser på andres liv, ser på folk han ikke kjenner, og ser noe smått der, for en arroganse:
<br />
<br />
"..at hvis hun noen gang skulle få lyst på en annen, for eksempel ham, så burde hun bare følge det, gjøre noe med det. Jeg sa at det ville kle oss to. Jeg veivet med armen ut mot hagen, eller forbi hagen, mot de andre husene i nærheten. Jeg ville så gjerne leve et annet slags liv. Jeg kunne gjort hva som helst, nesten, for å slippe å være en vanlig mann i en verden som reproduserte seg selv i det uendelige, der alle lignet på alle og der livet så ut til å være forutbestemt. Et sånt flatt og lite liv, jeg holdt ikke ut tanken på å se meg selv eller henne sånn, det sa jeg ofte.
<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEj7O4BXg_2oKB7t1rIxeHX86uE9fufnYZtE66U7WJTFLVQ3cTP0NGkSnioRG6Rh7ZUWWOZqf9Xg5g4lIlSSIqtIyvd31zfj-OjAX8dDNylsCI_4Dv-mt6OqDkQvOWcsZ8yEGevj/s1600/historie-om.png" imageanchor="1" style="clear: right; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEj7O4BXg_2oKB7t1rIxeHX86uE9fufnYZtE66U7WJTFLVQ3cTP0NGkSnioRG6Rh7ZUWWOZqf9Xg5g4lIlSSIqtIyvd31zfj-OjAX8dDNylsCI_4Dv-mt6OqDkQvOWcsZ8yEGevj/s200/historie-om.png" width="126" height="200" /></a></div>Beskriver Geir Gulliksen en parodi av en fyr her? Men det virker ikke helt sånn heller. Han beskriver ekteskapet som noe han er stolt av, som om det var et smykke han har på sånn at andre kan se. Hvor raus han er. Hvordan han absolutt ikke er som alle andre. Beskriver Geir Gulliksen en fyr som ikke har kontakt med sjalusien sin overhodet? Kanskje det.
<br />
<br />
Men jeg vil gjerne ha et tegn, <a href="https://morgenbladet.no/aktuelt/2016/10/historien-om-en-roman">som jeg kan oppfatte</a>, av forfatteren. Et tegn som sier: Jeg beskriver han slik med vilje. For jeg vil kjenne meg på lag med forfatteren. Jeg liker ikke å være så irritert på en romanfigur uten at forfatteren lar meg forstå at han også ser hovedpersonen sin med et delvis løftet øyenbryn. Gjør Geir Gulliksen dette? Er det jeg som ikke kan lese romaner om irriterende folk? Jo, jeg tror jeg vanligvis kan det.
<br />
<br />
Jeg-presonen vrir og vender på hva kvinnen i romanen må ha tenkt i ulike situasjoner, men romanfiguren reflekterer ikke over sin egen programfestede raushet, sin egen fornekting av sjalusi, sin egen blindhet for at det er fare til stede når noen begynner å flørte med en annen.
<br />
<br />
Denne romanens detaljer er så intime. Når ex-kona til Gulliksen <a href="http://www.aftenposten.no/meninger/kronikk/Jeg-var-gift-med-en-forfatter-Det-finnes-ingen-etikk-som-beskytter-mitt-privatliv--Marianne-Bang-Hansen-607110b.html">skriver om</a> at hun kjenner seg igjen i romanen på en ubehagelig måte, regner jeg med at det er snakk om mer enn at hun blir sammen med en fyr hun løper treningsturer med.
<br />
<br />
Det romanen beskriver er særlig hvordan de to romanpersonene snakker om hennes tiltrekning til den andre, og hvordan dette blir tatt med inn i sexen de to romanpersonene har sammen.
<h3>Det er intimt</h3>
Hvis det er i nærheten av en virkelighet syns jeg ikke man skal utlevere den. Jeg har ikke tenkt sånn om andre romaner jeg har lest, Karl Ove Knausgård, Vigdis Hjort, selv om jeg har hatt mine anmerkninger.
<br />
<br />
Eller kan ex-kona til Gulliksen ha blitt så irritert over at han skriver roman om et par der en møter en annen og de skilles, hvis deres virkelighet ikke var nærmere romanens enn som så?
<br />
<br />
En helt annen ting, som opptar meg: Det som blir ekstra tydelig i romanen er det øyeblikket i handlingen der du lett kan si stopp til en flørt som kan utvikle seg, tidlig i historien, lenge før de går på tur alene, før intimiteten mellom dem starter. Jeg syns det er rart at folk ikke snakker om denslags. Lett å stanse, hvis man stanser tidlig.Unknownnoreply@blogger.com6tag:blogger.com,1999:blog-18288663.post-5050301028033435632017-03-11T17:55:00.000+01:002017-03-11T18:02:51.809+01:00Anja Niemi er i byenHun henger nede i et av Barcode-galleriene, <a href="http://www.shootgallery.no/news/anja-niemi/">Shoot Gallery.</a>
<br />
<br />
I denne nye utstillingen, <a href="http://www.anjaniemiphotography.com/?p=1266">The Woman Who Never Existed</a>, som står til 30. april, bruker den norske fotografen noe <a href="https://no.wikipedia.org/wiki/Eleonora_Duse">Eleonora Duse</a> sa som utgangspunkt: ‘away from the stage I do not exist’ - når ingen ser på fader hun vekk. Eleonora Duse var skuespiller samtidig med <a href="https://no.wikipedia.org/wiki/Sarah_Bernhardt">Sarah Bernhardt</a>: In contrast to Bernhardt's outgoing personality, Duse was introverted and private, rarely giving interviews.
<br />
<br />
Anja Niemi fotograferer seg selv i karakteren som forsvinner når hun ikke er i kostyme.
<br />
<br />
- Vi må huske å ha stunder som bare er for oss, ikke leve livene for å høre hva andre syns om det vi gjør.
<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiKRLrOPKCn7Hq3swl-vFKs9nxbgTmOqTWiJsltjlcnMxdUuc8Ht_2A-J87W6uQrW5d4MPOe3-U2jT37ZZBCtwZF5Dbxudp8HsNCCp_6RcYS3haT-R-0vwFjsMWZZGx7n84-mws/s1600/aea93202e7bf166292b2e9faf3f58228j.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiKRLrOPKCn7Hq3swl-vFKs9nxbgTmOqTWiJsltjlcnMxdUuc8Ht_2A-J87W6uQrW5d4MPOe3-U2jT37ZZBCtwZF5Dbxudp8HsNCCp_6RcYS3haT-R-0vwFjsMWZZGx7n84-mws/s400/aea93202e7bf166292b2e9faf3f58228j.jpg" width="400" height="188" /></a></div>
<br />
I dette <a href="https://tv.nrk.no/serie/dagsrevyen-21/NNFA21030917/09-03-2017#t=9m33s">tv-intervjuet</a> sier Anna Niemi at hun alltid har hatt det vanskelig med ord, da hun oppdaget bilder forandret alt seg.
<br />
<br />
Hun liker å være alene i hele prosessen fra ide til kostyme, sminke, hår, utspilling. Til bildet er tatt.
<br />
<br />
Anja Niemi is an artist playing with notions of self-portraiture and self-identity.
Niemi says her images merges darkness with humour. They hint to the disparity between who we are and how we want to be perceived.
<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgipSo_2yv9MUcnMRQT3ueCqgsJLZmnASMy23-f-RoTQAXMJh1-hPqbXqYqy4kPzGcVx7a_2pcNSKE4lV7FDmPeYbS7wX_cYDdzSnXi3KHylxIROcc75oWV3BrPFUDzd45hArbl/s1600/bdd5ff5aff88afb975c5821aff5e47f1j.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgipSo_2yv9MUcnMRQT3ueCqgsJLZmnASMy23-f-RoTQAXMJh1-hPqbXqYqy4kPzGcVx7a_2pcNSKE4lV7FDmPeYbS7wX_cYDdzSnXi3KHylxIROcc75oWV3BrPFUDzd45hArbl/s400/bdd5ff5aff88afb975c5821aff5e47f1j.jpg" width="400" height="294" /></a></div>
<br />
Jeg fikk lyst til å kjøpe et bilde, ikke fra denne nye utstillingen egentlig, men jeg ble sittende å se på de bildene galleriet har inne <a href="http://www.shootgallery.no/shop/">for salg</a> fra tidligere utstillinger. De skal sende meg pris på dette over, fra utstillingen <a href="http://www.anjaniemiphotography.com/?p=937">Do Not Disturb</a> fra 2011: Room 39. Og også de to foografiene under her. Jeg er spent på hva de sier.
<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEheSg-b3N2t8nhhO8IHsq9q4LXRkjOodhU2aF19TmINGr18DForxKvsFX4lSbIl3ehTSuji4jFOgkZdHyoj8ppHyXuDiMR4uJD_U67DgIPkSB61gYZkBn8jGhaYAS61JnO5qXsu/s1600/494b01c0458709374c96829e25cf36b9j.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEheSg-b3N2t8nhhO8IHsq9q4LXRkjOodhU2aF19TmINGr18DForxKvsFX4lSbIl3ehTSuji4jFOgkZdHyoj8ppHyXuDiMR4uJD_U67DgIPkSB61gYZkBn8jGhaYAS61JnO5qXsu/s400/494b01c0458709374c96829e25cf36b9j.jpg" width="400" height="286" /></a></div>
<br />
Fra <a href="http://www.anjaniemiphotography.com/?p=1024">Darlene & Me</a> i 2014: The Desert House.
<br />
<br />
En av de som jobbet på galleriet spurte hvor jeg hadde hørt om utstillingen. Svaret er Instagram. Først oppdaget jeg fotografen for første gang i instagramstrømmen min for et år eller to siden. Så oppdaget jeg at hun har utstilling i Oslo gjennom Instagram, en av nyhetskildene mine.
<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg4lbdC4fftLqg2On6FNQoKHysVMNWco7QFsgPT0hYZn81ayAxMBCDkNV89eKql4z4WAJ5zHUCSFhWUZO9aXKi0g94_fayt6X-odUGR3q0BtAkK2UoSPbrkoJuISi7Yk6L4N_xx/s1600/186fbabe885eded306c12e30491a9aadj.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg4lbdC4fftLqg2On6FNQoKHysVMNWco7QFsgPT0hYZn81ayAxMBCDkNV89eKql4z4WAJ5zHUCSFhWUZO9aXKi0g94_fayt6X-odUGR3q0BtAkK2UoSPbrkoJuISi7Yk6L4N_xx/s400/186fbabe885eded306c12e30491a9aadj.jpg" width="286" height="400" /></a></div>
<br />
Fra utstillingen <a href="http://www.anjaniemiphotography.com/?p=951">Starlets</a> i 2013: The Secretary.
<br />
<br />
Hva syns dere?
<br />Unknownnoreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-18288663.post-51627657279460196722017-02-27T17:16:00.003+01:002017-02-27T17:19:26.346+01:00Vi vet ikke alt, sa KvaløyI dag har jeg vært til undersøkelse på Radiumhospitalet, som jeg er hver tredje-fjerde måned. Jeg liker legen min. Han forteller meg viktige ting. Han er ikke bastant. Han er oppmerksom på hvordan jeg reagerer, og hvis han tror jeg er engstelig byr han gjerne på en ekstra CT-undersøkelse, og så kan jeg si Nei-takk, for han har allerede forklart meg nok om sjanser og symptomer. Han får meg til å føle meg trygg. Han er en passe blanding av formell med håndhilsing og uformell der han sitter og mumler til datamaskinen sin mens han fyrer den opp. Jeg blir rolig av det.
<br />
<br />
I dag fortalte jeg ham om noen symptomer siden sist, blant annet at jeg 3-4 dager kjente noe innenfor brystbeinet omtrent der en av de små kulene er, men det kan vel ikke være den kulen, sa jeg. For legen har forklart meg at kulene kan bli større, og så bli mindre igjen hvis man er heldig, men at det er langsommere bevegelser enn det jeg opplevde nå.
<br />
<br />
- Vi vet ikke alt, sa Kvaløy.
<br />
<br />
Og det liker jeg ham også for.
<br />
<br />
Og så drar jeg hjem. Og så blir jeg så trøtt, som jeg alltid blir etter undersøkelsene, selv om jeg tror jeg er rolig og trygg, ubekymret. Så sover jeg tungt i to timer.
<h3>Andre tekster om kreft, samler dem her:</h3>
<a href="http://froemartinsen.blogspot.no/2016/07/hvor-stor-dose-bekymring-anses-som.html">Hvor stor dose bekymring anses som normalt?</a>
<br />
<a href="http://froemartinsen.blogspot.no/2016/03/det-sa-kari-bremnes-pa-radioen-i-gar.html">Det Kari Bremnes sa på radioen i går</a>
<br />
<a href="http://froemartinsen.blogspot.no/2016/02/takknemlighet.html">Kle av med på cellenivå</a>
<br />
<a href="http://froemartinsen.blogspot.no/2015/12/lemmy-kreft-og-journalistikk.html">Lemmy, kreft og journalistikk</a>
<br />
<a href="http://froemartinsen.blogspot.no/2015/08/det-gar-bra-med-meg.html">Det går bra med meg</a>
<br />
<a href="http://froemartinsen.blogspot.no/2015/05/fornuftens-stadige-patrengende.html">Fornuftens stadige, påtrengende påminnelser</a>
<br />
<a href="http://www.dagbladet.no/2014/10/25/kultur/meninger/rosa_sloyfe/movember/aktiv_mot_kreft/35903450/">Sex er viktig</a>
<br />
<a href="http://journalisten.no/2014/09/kreft-er-den-nye-puppen">Kreft er den nye puppen</a>
<br />
<a href="http://froemartinsen.blogspot.no/2014/09/anne-b-ragdes-raseri_8.html">Anne B. Ragdes raseri</a>
<br />
<a href="http://froemartinsen.blogspot.no/2014/09/hva-er-dette-for-noe-sludder.html">Hva er dette for noe sludder?</a>
<br />
<a href="http://froemartinsen.blogspot.no/2014/07/jeg-visste-jo.html">Jeg visste jo</a>
<br />
<a href="http://froemartinsen.blogspot.no/2014/07/irritert-pa-fugelli.html">Irritert på Fugelli</a>
<br />
<a href="http://froemartinsen.blogspot.no/2014/07/hvorfor-kaller-vi-det-gift.html">Hvorfor kaller vi det gift</a>
<br />
<a href="http://www.froemartinsen.blogspot.no/2014/07/harene-vokser.html">Hårene vokser</a>
<br />
<a href="http://froemartinsen.blogspot.no/2014/06/jeg-har-helt-glemt-hvordan-det-er-ha-har.html">Jeg har glemt hvordan det er å ha hår</a>
<br />
<a href="http://froemartinsen.blogspot.no/2014/06/jeg-har-glemt-hvordan-det-er-vre-trett.html">Jeg har glemt hvordan det er å være trett</a>
<br />
<a href="http://froemartinsen.blogspot.no/2014/06/svart-pa-hvitt-og-hardt.html">Svart på hvitt og hardt</a>
<br />
<a href="http://froemartinsen.blogspot.no/2014/06/spraket-til-kreftbloggere.html">Språket til kreftbloggere</a>
<br />
<a href="http://froemartinsen.blogspot.no/2014/04/jeg-hadde-tenkt.html">Jeg hadde tenkt</a>
<br />
<a href="http://froemartinsen.blogspot.no/2013/02/folk-far-mer-enn-de-kan-bre.html">Folk får mer enn de kan bære</a>
<br />
<a href="http://www.froemartinsen.blogspot.no/2013/02/a-vakne.html">Å våkne</a>
<br />
<a href="http://froemartinsen.blogspot.no/2013/01/livsvisdom-og-sann.html">Livsvisdom, og sånn</a>
<br />
<a href="http://froemartinsen.blogspot.no/2012/12/smaken-i-maten.html">Smaken i maten</a>
<br />
<a href="http://froemartinsen.blogspot.no/2012/12/en-overraskende-flelse.html">En overraskende følelse</a>
<br />
<a href="http://froemartinsen.blogspot.no/2012/12/fremmede-flelser.html">Fremmede følelser</a>
<br />
<a href="http://journalisten.no/2012/12/virkeligheten-er-upresis">Virkeligheten er upresis</a>Unknownnoreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-18288663.post-21324522755400770462017-01-27T13:06:00.001+01:002017-01-27T13:08:18.809+01:00Familievold og sikkerhet på kaia<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEj2ezHzCuKRCblocQOuf49Iv8ga_22VEr-r6HdWMzWGgMYGJhvq4Terly0es2RJiMiy7sjayUp23N_winEG3UC8h-gWkmAEmaVGKwb53RGVIHtL5ST3hrn6auj3oZZgL6vf-i4i/s1600/VisBildeServlet.jpg" imageanchor="1" style="clear: right; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEj2ezHzCuKRCblocQOuf49Iv8ga_22VEr-r6HdWMzWGgMYGJhvq4Terly0es2RJiMiy7sjayUp23N_winEG3UC8h-gWkmAEmaVGKwb53RGVIHtL5ST3hrn6auj3oZZgL6vf-i4i/s320/VisBildeServlet.jpg" width="207" height="320" /></a></div>Jeg leser Rebecca Solnits bok "Menn forklarer meg ting" disse dager. Jeg liker den ikke så godt, språket, men det er ikke poenget her. Jeg er kommet til side 24 og allerede nå har hun fått meg til å få en ny tanke om hvor grunnleggende det er at vi ikke snakker om menns vold mot kvinner.
<h3>Vi snakker ikke noe særlig om det</h3>Vi snakker litt om det. Jeg er glad for at VG oppdaterer siden med alle <a href="http://www.vg.no/spesial/2016/partnerdrapene/overview/kvinne">partnerdrap i Norge siden 2000</a>, jeg er glad for at regjeringen har en <a href="https://www.regjeringen.no/no/tema/lov-og-rett/vold-i-nare-relasjoner/innsikt/handlingsplan-mot-vold-i-nare-relasjoner/id2340080/">handlingsplan</a> mot vold mellom mennesker som kjenner hverandre godt.
<h3>Men likevel</h3>
Det er tankevekkende når Rebecca Solnit skriver at 11 766 mennesker er tatt livet av i familier i USA mellom 2001 og 2012, og at det er fler enn de som ble drept 11. september og alle amerikanske soldater som ikke lever lenger på grunn av krigen mot terror.
<br />
<br />
"Hvis vi hadde snakket om det, ville vi måttet snakke om maskulinitet eller mannsroller eller kanskje patriarkatet, og det snakker vi helst ikke om.
<br />
<br />
I stedet får vi høre at amerikanske menn begår mord etterfulgt av selvmord - rundt 12 i uka - fordi økonomien er dårlig, selv om de også gjør det når økonomien er god."
<h3>Og alt dette fikk meg til å tenke på havnene</h3>Etter 11. september gikk det et lite øyeblikk og så bestemte en FN-organisasjon at alle havner, også i Norge, skal sikres blant annet ved hjelp av gjerder som gjør at det <a href="http://www.kystverket.no/Maritim-infrastruktur/Havnesikring/Fakta/">Kystverket kaller uvedkommende</a>, altså meg, ikke kan rusle en tur på kaia i ro og mak.
<br />
<br />
Det er noe så voldsomt over dette havnetiltaket i forhold til den faktiske trusselen. Og noe så tafatt i hvordan vi forholder oss som samfunn til den faktiske trusselen om at menn dreper kvinner de sier de elsker.
Unknownnoreply@blogger.com0