mandag, juni 30, 2008

Leonard Cohen på Bislett

søndag, juni 29, 2008

Akkurat nå 33

Eller akkurat da, i morres.
Å gå til operaen før folk står opp.
Når står folk opp for å gå til operaen?
Før ti skulle jeg være ganske trygg.
Folk spiser søndagsfrokoster lenge leser jeg i avisa.

Men nei. Operaen var full av folk i kanoer, svaner, tang og grønske, tyske turister og gamle folk som blir kjørt i rullestoler.



Er det bare Norge som har en opera som er lagd sånn at folk kan gå oppå finkulturen men som ikke er så kyndig at de får takket ja til Tom Waits?



Fotografiene er fra St. Louis for tre dager siden.
Her er bildegalleri fra konserten.

Bloggposter jeg har skrevet med ordet "operaen" i seg.



Akkurat nå? Eller akkurat i sted?
Satt i skyggen i bakgården, drakk rosa grapefruktjuice,
ryddet i gangen.
Skal jeg sette vintersko i kjelleren?
Nei det blir så fort høst.

A New York Mind

lørdag, juni 28, 2008

Familien Golberg

Jeg holdt jo på å glemme familien Golberg i år.
Det må jeg ikke.

Her kan du se passfotodokumentasjonen på at tiden går,
også i familien Golberg.


17. juni 1976 tok paret Diego og Suzy passbilder av seg selv. Siden den gang har de tatt bilde 17. juni hvert år og lagt det ut på nettet. Vi har sett de tre sønnene bli voksne, ingen barnebarn i år heller. Kanskje ikke barnebarn får være med.



Det fins mange fotodokumentasjoner av liknende typer, folk som tar bilde av det de spiser hver dag og slikt. Det ga meg inspirasjon til å vise frem et liv (mitt) ved hjelp av meg og bordet mitt. De ligger i høyremargen og oppdateres i rykk og napp (meg) og langsomt (bordet mitt).

Jeg har søkt rundt for å finne de andre, men ikke godt nok åpenbart. Jeg blir glad hvis flinkere søkere hjelper meg så skal jeg klistre inn i bloggposten.

fredag, juni 27, 2008

Olafur Eliasson i New York

Ta en kikk på disse fine bildene av de 4 fossene til den islandske kunstneren. Fossene ble satt i gang i New York i går.

De er mellom 27 og 36 meter høye og står på Brooklyn Bridge,
pir 4 og 5 i Brooklyn, på pir 35 i Manhattan og ved Governors Island.

Så synd at de ikke kan være permanente,
hvorfor ikke egentlig?
De stenger 13. oktober.



Fotografiet over og billedgalleriet i lenka over er fra New York Times.

torsdag, juni 26, 2008

Et lite utslipp

Politikeren Marianne Mikko fra Estland tar opp registrering og kontroll av bloggere i EU-systemet.
Hun mener bloggere er med på å forurense internett,

- Bloggvärlden har än så länge varit en plats för goda avsikter och förhållandevis ärliga syften. Men när bloggarna blir triviala, vill också folk med mindre principer använda dem. De är i en position där de väsentligt kan förorena cyberrymden. Vi har redan alldeles för mycket spam, felinformation och ont uppsåt i cyberrymden.

Ut og rydde samfunnet for feilinformasjon! Det er en del å ta fatt på. En merkelig renhetstankegang det der. Såklart bloggere er med på å forurense nettet, som om det fins noe redskap (papir f.eks) som ikke også blir brukt på måter noen av oss ikke liker.

Marianne Mikko vil at bloggere skal være ærlige, skriver Dagens Nyheter i dag. Til SVT sa hun at det er bra hvis vi har navn og bilde på den som står bak bloggen slik at vi vet hvem det er.

– Jag tror att allmänheten fortfarande väldigt mycket litar på bloggar, de ses fortfarande som ärliga. Och de ska fortsätta att vara ärliga. För det behöver vi en kvalitetsstämpel, upplysning och vem som verkligen skriver och varför.

Den svenske politikeren Christopher Fjellner arbeider mot forslaget sier han i Svenska Dagbladet,

– Rapporten vittnar om den gränslösa okunskap om finns bland våra beslutsfattare. Det är ett så otroligt dumt förslag.

Da er det ut og rydde internett, slik at det blir pent og litt høytidelig og fortjener sin store I igjen, Internett.

Hilsen fra fr.martinsen,
med bilde,
slik at dere vet hvem jeg er.

Leibovitz også i Paris og Berlin

Dagbladet/NTB skriver at fotografen Annie Leibovitz har utstilling i London i høst. Det har hun, men akkurat nå er samme utstilling i Paris og senere kommer den til Berlin. Flere sjanser med andre ord.

I Paris åpnet utstillingen 18. juni og den står frem til 14. september.
I London hos National Portrait Gallery fra 16. oktober til 25. januar.
Berlin 21. februar - 17. mai 2009

Og så kommer det en såkalt venue to be announced fra 19. juni til 19. september 2009. Den siste der er litt snedig. Kanskje jeg skal reise å se utstillingen neste sommer, men hvor blir det, vi får se.

Jeg har skrevet en lang post om boka som utstillingen er basert på. Annie Leibovitz har aldri vist frem private bilder før. Hun begynte å se på dem da hun skulle plukke ut noen til begravelsen av kjæresten Susan Sontag.



Her er et gammelt bilde av White Stripes.

onsdag, juni 25, 2008

Godt forsøk

Jeg blir glad av å se medier prøve ja hva skal jeg si da,
nye formspråk? Nei. Utforske eksperimentere utvide?
Nei nei, ubrukbare ord alle sammen. Men hjelp meg og skjønn meg, vi må jo ikke gjøre alt på samme måte hele tiden, må vi det da?

Nei, vi må jo ikke det

I kveld ble jeg glad for å se en avisfotograf eksperimentere med bilder i en strøm med stemme-tekst på.

Jeg har tidligere bare sett eksempler på det i tid-og-pengekrevende-prosjekter som vakre og rystende Reuters Bearing Witness fra Irak-krigen, verdt å se på. Det er et adskillig større prosjekt, men hver bildeserie kan likne likevel.

Det er en lettelse å se at noen også vil prøve mer
hverdagslige prosjekter.

Operaen nei til Waits

Jeg tror det må ligge en misforståelse her.
Jeg tror det kommer en gladnyhet i løpet av dagen.

Folkene på operaen har vist overraskende teft og evne til å fyre
den andre kultureliten inn i bygget ved hjelp av PJ Harvey og Seigmen og begeistre dem og sende dem svevende ut i verden for å rapportere om hvor sinnsykt bra det er å være i operaen.

Operaen trenger denne delen av kultureliten,
operaen trenger å utvide miksen i publikumet sitt enda mer.
Tom Waits har en ekstrem standing i den andre kultureliten.

Dagbladet skriver at det er 23 år siden Tom Waits var i Oslo.
I denne sammenhengen er det viktigere å merke seg at da han spilte i London i 2004 var det 17 år siden sist han var der. Dette vet vi. Dette vet operaens folk.

Tom Waits lanserer turnéene sine plutselig og noen få uker før de skjer uten noen lekkasjer (bortsett fra Dublin med et par dager)
uten noen rykter. Jeg tror ikke på at apparatet hans egentlig forhandler om konsert i Oslo om et år allerede nå.

Dette vet jo operaens folk.
Jeg tror de tar seg et nytt møte med teknisk fagforening eller hvor det nå butter og så blir de enige om at operaen ikke kan bli stående som den som sa nei til Tom Waits.

Dette kan gi resultater for omdømmet til operaen i lang tid.
Og omdømme er vi opptatt av og lever av.



Her kan du finne en annen lang post jeg skrev om Tom Waits-turnéen, med et par ferske bilder fra før konsertstart i El Paso 21. juni og spillelista fra turnéstarten i Phoenix 17. juni.

tirsdag, juni 24, 2008

Kjell Nordström og meg

Lenge klippet jeg meg hos Kjell Nordström.
I ett år har jeg klippet meg selv.

I går drakk jeg Baileys og øl og klippet meg igjen.
Jeg må være brisen for å få motet. På jobben i dag sa alle at jeg var fin og jeg sa at det var Kjell Nordströms verk. Jeg var ikke nøye en gang. Det eneste jeg savner er de japanske kanalene.

Operaen forhandler med Tom Waits

En litt upresis operasjef sa på NRK i morres,

- Nå forhandler vi med selveste Tom Waits som gjør noen konserter neste år så da blir det nok livlig.

Her er min lange post om at jeg ønsker meg Tom Waits til operaen. Jeg anbefaler den, den er full av lenker til sanger han spiller på turneen sin i USA nå og turneplanen. I juli har den noen hull og da håper jeg Tom Waits kommer til Oslo.

Oppdatering:

Mulig operasjefen likevel er presis, at det er neste sommer de forhandler om. Da har vi forhåpentligvis en større nyhet snart, at Tom Waits skal på turné neste år også? Jeg skal holde meg selv, og dere, oppdatert så godt jeg kan.

søndag, juni 22, 2008

Isabel Allende og meg

Den siste måneden eller noe sånt har jeg tatt med meg Lars Noréns dagbok til sengs hver kveld. Jeg er straks ferdig med de 1700 sidene og det presser seg antakelig frem en lang sitat-post om den boka. Denne uka smatt jeg Isabel Allendes bok Summen av Dagene innimellom. Begge er svært åpne om eget liv.
De er veldig forskjellige.

Jeg fortet meg å kjøpe Allendes bok, etter å ha lest måtelig gode anmeldelser om at den var kommet på norsk.

Jeg er ofte innstilt på å finne identifikasjon og å se hvordan en kvinne (særlig kvinner) som er eldre enn meg lever livet sitt. Hvordan takler Isabel Allende de voldsomste ting? Datteren dør, svigerdatteren blir lesbisk med kjæresten til mannens sønn - tygg litt på den, en narkoman stedatter blir borte og etterlater seg en abstinessyk baby. Alt fortelles i et muntert og distansert språk, det er problemet.

Jeg liker ikke den boka

Jeg er ikke noe god på å dissekere språk. Jeg vet bare hvordan noens ord glir rett inn i meg, andres ord står og stanger på vei inn og jeg tenker EH! Hva er dette for noe?

Et beundret selvsentrert sentrum i midten

Isabel Allende ser ut til å stå med et champagneglass i hånda og gi til beste dramatiske historier fra sitt liv. En kvinne som har nøkkel til sønnens hjem og bomser inn uten å ta hintene, en kvinne som kjøper et gulvteppe og legger det på plass i stua til sønnen og kona hans uten å tenke på om de kommer til å like det.

Hun forteller meg i liten grad hvordan det virker på henne. Det er jo ikke det man gjør i selskaper vel. Man kan si det var et helvetes år, men man skjelver ikke i stemmen når man sier det.

Jeg ligger i senga mi om kvelden leser Allende men er ikke i selskap og foretrekker Lars Noréns twitteraktige setninger.

Isabel Allende står i selskapet og forteller om sine nærmeste, på en sånn måte som overklassen ser ut til å gjøre, eller amerikanere. Folk er ikke flinke, de er begavede, de er ikke pene, de ser strålende ut, og stesønnen Jason går veien fra å være pornobladfotograf til å skrive en krimartikkel i samme mannfolkblad, til å utvide artikkelen til en bok og redaksjonen ga ham

"et uhørt debuthonorar, og utga den med tittelen Journal of the Dead. Teksten kom noen filmprodusenter i hende, og Jason solgte filmrettighetene. Over natten var han på god vei til å bli den neste Truman Capote".


Her er pressebildene tatt av Lori Barra - en av svigerdøtrene,
resten har mannen William tatt. De holder det i familien.

Isabel Allendes egen side

Du kan få denne boka hvis du vil, spar 369 kroner i dag. Send meg en epost, fr.martinsen@gmail.com og jeg sender den til deg eller jeg kan legge den fra meg på Bar Boca så kan du hente den?

søndag ettermiddag:
grillen er fyrt opp,
jeg skal legge entrecoten på den.
fr.martinsen

lørdag, juni 21, 2008

Tom Waits til operaen. Joa..

Det ønsker jeg meg nå. Jeg har latt europaturnéen til Tom Waits fare, men kjenner et stikk i hjertet når jeg tenker på det. Torsdag opplevde jeg den fantastiske akustikken i operaen da jeg var på PJ Harvey-konsert. Nå tenker jeg på hvor godt det ville passet med Tom Waits i operaen. Han liker å spille i gamle teatere sier man, men han liker vel egentlig å spille i intime teatere med god akustikk og sjarm. Og det har jo operaen.

Her er det bare en ting å gjøre operaen..

Help-kit til operaen:

Turnélisten hans der du kan se hvilke tomme hull som fins
i juli og august.
Plateselskapet hans og kunnskapen om at han lar seg overbevise ved andre artisters skryt: Waits’ decision to go the tent route was inspired by the positive feedback he’s heard from fellow artists who’ve played Cork Live At The Marquee.

Sånn, nå stoler jeg på dere. Vi er allerede venner.

Spillelista fra turnéåpningen i Phoenix 17. juni. Bildet er også fra den kvelden.

Lucinda/Ain’t Goin Down to the Well Med de kule bevegelsene hans.

Hoist That Rag

Come On Up to the House Fra London november 2004

Jesus Gonna Be Here

November

Black Market Baby

Rain Dogs

Med intervju med en ung Waits og en ung Letterman i 1986

Trampled Rose

Goin’ Out West

Murder in the Red Barn


Anywhere I Lay my Head

Cemetary Polka

Get Behind the Mule

Eyeball Kid

Christmas Card From a Hooker in Minneapolis

Picture in a Frame

Invitation to the Blues
Fra London. Og sånn sniker jeg inn den lille sangen Johnsburg, Illinois, en av de jeg liker best, for den kommer rett etterpå.

Innocent When You Dream i Smoke-versjon
Innocent When You Dream i liveversjon med introduksjon

Lie to Me

Chocolate Jesus

Make it Rain fra Letterman

Ekstranummere:

Way Down in the Hole Vignetten til the Wire

God’s Away on Business
Tom Waits snakker om sangen


Time Så fin melodi og tekst



I dag, 21. juni, men på en rar måte likevel i går kveld, eller akkurat nå? Fikk i alle fall Tom Waits nøklene til byen El Paso slik at han kan låse seg inn når han vil.



Jeg ser han bedre for meg i miljøet under her. Jeg ser for meg huset til Tom Waits omtrent sånn, med garasje og et par bilvrak utenfor. Det er her Lie To Me er tatt opp, se videoen litt over her.



Ann Powers skriver i Los Angeles Times,

The magic hat was a visual metaphor for what Waits does so well in music: refiguring old or even obsolete musical forms in his own hyper-dramatic style until they dazzle in new, often disconcerting ways.

The twists weren't so much in the set list, which featured crowd pleasers like "Time," " and "Innocent When You Dream," but in the arrangements. Waits likes to change up his band and switch the perspective on his songs.


Så hva sier dere operaen? Allerede prøvd og fått nei?

torsdag, juni 19, 2008

PJ Harvey, ah operaen!

For en akustikk og for en sal.
Jeg var på PJ Harvey-konsert i operaen i kveld.

Det var bare PJ Harvey selv og et piano og el-gitaren og den akustiske ... og et munnspill og et gammelt strengeinstrument og en trommeboks-sak og så salen.

Jeg har aldri hørt en så fin lyd før

Jeg kunne høre den stilleste lyd:
et glass som ble satt forsiktig ned på pianoet,
hun som gikk på gulvet. Og den vrengeste lyd på el-gitaren var så full av lyd! Den lyse stemmen hennes helt oppe i de høye tonene og den mørke hese stemmen,
de mørke tonene i gitaren.

Og romlyd, det var masse romlyd

Som dere skjønner at jeg prøver å si, jeg har aldri vært på konsert og hørt en så god lyd før. Du vet, jeg har vært i konserthus og operasaler, men det har vært på musikk som ikke har hatt så stor betydning for meg og der jeg ikke har erfaring til å kjenne god lyd fra dårlig lyd. I dag var det anderledes.

Nå vet jeg hvordan entrecote smaker

Og derfor er jeg for første gang sint på operaen.
For nå skjønner jeg at jeg må spise billige sommerkoteletter bare fordi jeg liker en spesifikk type musikk.

Ah, jeg har vel forsvart operaen!

Hvorfor skal ikke de som liker opera få et hus bygd spesielt for sitt akustikkbehov, har jeg sagt. Nå skjønner jeg at det er ikke sånn. Operaen er riktignok spesialbygd akustisk for operamusikk,
men den er også mye bedre for andre typer musikk.


Og den er utrolig pen

Den er så fint bygd, og har så fine og varierte materialer,
ulike tresorter, vinduer med utsikt til havet i uventede hjørner, blindeskrift eller er det morse på ytterveggene.

Sentrum Scene er pen også på et mer fattigslig vis men der er det Olav Thon som skal ha inntjening av pengene sine.

Det var noen, for meg kjedelige sanger i konserten,
og da tenkte jeg på dette og ble sinna.



Et bilde av det fine interiøret med det slappe kameraet mitt
og slappe meg som tok bildet.

Posten jeg skrev før jeg gikk på konsert, med set-list fra en konsert i februar og lydlenker på mange av sangene.

Fredag morgen:
Enig med Dagbladets anmelder, nå er det bare å ringe til Tom Waits og Nick Cave.. (Jeg hørte Nick Cave i Spektrum for litt siden, det var ikke akkurat en akustisk fest)


Lørdag morgen: Her er et bilde fra konserten som stiant på underskog har tatt og latt meg bruke.

Off I go

onsdag, juni 18, 2008

Stieg Larssons testamente

Sosialistpartiet i Umeå har sagt nei takk til penger fra Stieg Larssons bo og benytter sjansen til å be om at samboere og ektefeller/homofile og heterofile likestilles når det gjelder arverettigheter.

Kjæresten Eva Gabrielsson arvet det som var i boet før Stieg Larsson døde, det var ikke mye. Millioninntektene av bøkene kom etter at han var død og de pengene går til Larssons bror og far fordi paret ikke var gift.

For et par uker siden lette Eva Gabrielsson etter et kjærlighetsbrev Stieg Larsson skrev til henne før han dro til Etiopia i 1977. Hun fant i stedet et testamente der det sto at det han hadde av "rene penger" skulle gå til sosialistpartiet.

Stieg Larssons bror og far hadde tenkt å godkjenne testamentet fra 1977. De tolket "rene penger" som det som var i boet da Stieg Larsson døde, altså de pengene Eva Gabrielsson har fått.

- För oss alla som känner till Stiegs liv och hans verk och relation med Eva Gabrielsson så har det uppdagats att den svenska arvslagstiftningen är felaktig. Den måste reformeras. Det kan inte vara rimligt att det här sker.

tirsdag, juni 17, 2008

This is just to say

I kveld fikk Valkyrien All Stars gullplate av Åse Kleveland på Valkyrien på Majorstua, ei ølbule de har spilt på mange ganger.



Ja, jeg vet det, det kan knapt tenkes et dårligere bilde,
men det er nå, det er ekte, det er realtime nærmest..

Her kan du høre dem tatt opp på Valkyrien av Lydverket. Kelneren som kommer ut med øl midt i videoen fikk en gullplateplakett til å henge på veggen i kveld. Han åpnet en champagne. Eg vil ha deg.


Gamle Valkyrienposter


Jeg fant dem i Schouskvartalet 5. mai 2007 og oppdaget
"Å gjev du batt meg"

Jeg ble forelsket i Fyll mitt beger på ny 22. mai 2007

mandag, juni 16, 2008

PJ Harvey, snart!

Jeg gleder meg til torsdag. Da skal jeg i operaen og høre og se PJ Harvey. Jeg ville likt å høre henne i alle fall, hun er en av ganske få musikere som jeg liker som jeg ikke har vært på konsert med ennå, men jeg gleder meg ekstra til at det er i operaen. Jeg gleder meg til å se salen og være i salen og høre akustikken.
Ah! Jeg gleder meg.

La oss fyre opp med noen lenker

Konserten i operaen er eksklusiv på mange måter. For PJ Harvey gjør ikke mange konserter for tiden. Hun var i Australia i februar, i Roma i mars, i Warsawa og Berlin i mai og i juni er hun i Moskva, St. Petersburg, Athen og Oslo.

Her er de sangene hun spilte i Sydney 15 februar:

To Bring You My Love
Send His Love To Me
When Under Ether
The Devil
White Chalk
Man-Size
Angelene
My Beautiful Leah
Nina in Ecstasy
Electric Light
Shame
Snake
Big Exit
Down By The Water
Grow, Grow, Grow
The Mountain
Silence
—-—-—-——-
Horses
The Garden
C’mon Billy
The Piano
Desperate Kingdom Of Love


Her er en anmeldelse av konserten i Melbourne 20. februar.

Much of the new material may be bleak and harrowing - abortions, her dead grandmother and feelings of sadness, regret, claustrophobia, loneliness and longing pervade the songs. But Grow, Grow, Grow, which she described as the linchpin of the new album, ended on a optimistic note when she sang: "Teach me, mommy, how to grow/how to catch someone's fancy/underneath the twisted oak grove."

Throughout the 90-minute show, Harvey was a study in contrasts: angelic and demonic, soft and loud, down and euphoric,
beautiful and ugly.




Her synger hun og Nick Cave Henry Lee
Her er min gamle favorittfilm September Songs med Kurt Weill.


I fjor høst kom hun med plata White Chalk og VGs anmelder syns den er så trist at han håper han aldri får behov for å spille den igjen.
Han syns den er god dog.


Korte eksempler fra White Chalk

lørdag, juni 14, 2008

Akkurat nå 32

Jeg sitter i leiligheten til kusinen min
for kusine Rakel er i Beirut og jeg trenger å konsentrere meg.

Det går ikke så verst. For akkurat som det er umulig nesten å blogge på jobb selv om det er etter jobbtid fordi hjernen min er vant til å tenke jobbtanker på jobb, ikke bloggtanker, så er det få distraksjoner her på Rosenhoff.

Ingenting å rydde.
Ingen som kommer til å si noe.
Bare en tur på do.
Bare en tur i kjøleskapet for å forgripe meg på colaen hennes.

Litt distraksjon er fint, et lite hei i kommentarfeltet, det kan jeg godt tenke meg. For hjernen min får ikke til å konsentrere seg hele tiden. En setning, et avsnitt. Og så en distraksjon.

torsdag, juni 12, 2008

Oppdatering medieforsking

For litt siden skrev jeg at sommel og slendrian har ført husstanden inn i en fjernsynsløs tilværelse og i stedet for å ordne opp i rotet ser jeg på min fjernsynsløshet som et forskningsprosjekt, ett case: meg.

(Jeg har ikke kjøpt sånn boks ennå, jeg tenkte egentlig ikke å velge en pakke ettersom jeg ikke får svensk tv uansett og norsk tv får jeg jo gratis bare boksen kommer i hus.)

Akkurat nå ringte en spørreundersøkelse

Hvilken leverandør har du av tv-signaler? Eh.. Internett?
Hvor viktig er antall tv-kanaler i valg av leverandør?
Ha ha jeg passer jo ikke inn i skjemaet ditt..
Hva forbinder du med Riks-tv? Lureri i reklamen.

Så hvordan går forskningsprosjektet?

Selv om jeg fant ut at det er lett å se på nett-tv direkte på NRK så bruker jeg det nesten ikke. Det er ikke samme kosen når den ikke står og surrer i bakgrunnen og selv om jeg jobber på nett mens jeg har nett-tv på, så kan jeg ikke skrive idet jeg faktisk vil se og ikke bare høre siden jeg bare har en pc.

Har jeg begynt å slå på radio eller musikk? Foreløpig ikke.

onsdag, juni 11, 2008

Lars Norén til Gøteborg

I dag ble det kjent at Lars Norén og Ulrika ­Josephsson tar over Folkteatern i Gøteborg. De skulle egentlig overta Betty Nansen-teatret i København i fjor men så ble det så mye bråk.

Den siste måneden har Lars Noréns dagbok vært med meg til sengs hver kveld. Jeg har kommet til omtrent side 1600 av de 1700 upaginerte sidene.

Lars Norén skriver rett frem og når jeg er ferdig med å lese ham må jeg nok sitere ham i en lang bloggpost.

I kveld nøyer jeg meg med å sitere det siste jeg leste som jeg har streket under,

- Jag kan inte leva med andra. Jag får bara energi att skapa möte och närhet när jag vet att jag kan gå hem till mig själv klockan tre, om en timmme, att det bara är en timme kvar av umgänget
- och sedan får jag gå hem till mig själv.
Mitt hem är ett museum av stillhet och tomhet.

Jeg prøver å tenke

Jeg tenker på folk som diskuterer anonymitet på nettet.
Jeg syns de snakker som om nettet er et møte på Folkets Hus der vi skal diskutere noe viktig, argumentere, for, mot, schack-schack.

Hatter vi har på

Troverdighet. Som om nettet var en offentlighet der bare journalistikkens regler skal gjelde. Men nettet er også bittesmå offentligheter, som små lapper på Samvirkelaget å regne.

Jeg syns ikke nettet skal være ei bygd der alle kjenner alle
og mora di og det blir så trangt til slutt at jeg må flytte til storbyen.

Jeg syns nettet er en storby

Jeg vaser rundt i byen og av og til er jeg på dugnad i barnehagen og jeg sier at jeg skal på konsert men jeg forteller dem ikke at jeg har tenkt å drikke 8 halvlitere der.

Jeg går på konserten og drikker 8 halvlitere og selv om sjefen min vet at jeg drikker øl står hun ikke og studerer meg mens jeg gjør det. Men jeg ville ikke skammet meg om jeg støtte på henne og hun så meg beruset heller.

mandag, juni 09, 2008

Steve Jobs holder foredrag

Norge er ett av de 22 landene som får iPhone 3G 11. juli.
Det blir norsk språk i den nye iPhone-programvaren.

iPhone får altså 3G, GPS, den blir billigere, tynnere, har kamera og mye bedre lyd. Batteritiden blir også bedre. 300 timer på standby, 10 timers snakketid hvis 3G er av (5 timer med 3G), 5 til 6 timers med høyhastighets netting, 7 timer video, 24 timer på lyd.

Slik presenterer Apple selv 3G-en
Foredraget til Steve Jobs er nå lagt ut på video av Apple

Prisen for 3G iPhone blir 199 dollar for versjonen med 8 gigabyte lagringskapasitet. Med 16 gigabyte blir prisen 299 dollar.



Og så restene av live-bloggingen jeg prøvde meg på:

Steve Jobs våknet i San Fransisco i dag og tok på seg svarte, utvaskede dongeribukser og en svart høyhalset jumper, ifølge Mac1Live som for øyeblikket har slått seg på moteblogging.

Litt over 7 i kveld norsk tid startet sjefen for Apple, Steve Jobs, foredraget eller han holder sin keynote som de sier de som snakker på den måten.. Det er en slags variant av PowerPoint.

Klokka 5 i ettermiddag norsk tid stengte Applebutikkene.

- Et tegn som normalt tyder på at Apple oppdaterer og vil legge ut nye produkter i etterkant av WWDC, skriver Mac1Live.


Men i all verden, bare menn i Apple-butikk-køen i dag?
Flere købilder.
Her er alle som twittrer om Steve Jobs akkurat nå.

Her er flickrbilde fra køen av de som skal høre på Steve Jobs..
Årsaken til at twitter ikke har alle funksjoner for øyeblikket er visstnok at de er begrenset slik at twitter skal fungere mens foredraget går..

Jan Omdahl om fyren Jobs og hva han venter seg av foredraget.
VG oppdaterer litt fortløpende

MacRumors som oppdaterer live og er raskest
Jeg skriver bare om det jeg forstår.
MacRumors (over) forstår mer og skriver mer.
På siden til MacRumors er det stadige bildeoppdateringer
Gizmodo legger også hele tiden ut nye bilder

Jobs viser et nytt sosialnettverk, Loopt som nå integreres i iPhone.
Du kan se en logg over hvor vennene dine er og bilder de sender inn.
Det er lett å ringe og tekste dem.

Associated Press viser sitt iPhone-program, Mobile News Network.
Det kan hente ned nyheter fra flere kilder som er relevante for området du befinner deg i.

søndag, juni 08, 2008

Enkelt å forstå

Jeg er ikke den første til å tipse om de enkle videosnuttene til Common Craft men det gjør ikke noe. Har man noe bra å tipse om skal det tipses.

En av mine faste klager er at teknisk kyndige ikke får til å forklare lure måter å bruke nett på lettforståelig. Common Craft kan det, en kort videosnutt og en tusj, Lee LeFever sitter hjemme i Seattle og setter seg fore å forklare saken in plain english, very good.

Her forklares RSS
Her forklares Twitter
Her forklares wikier
Her forklares sosiale nettverk som f.eks Facebook

Oppdatert 9. juni:
LeFever-paret begynte med papir og tusj etter frustrasjon over hvor vanskelig det var å forklare nye web-ting til kundene sine, skriver Ragan.com i dag.

lørdag, juni 07, 2008

Twitter, Facebook og reinsdyr

Fordi sjefen min som regel er grei sender hun meg ikke på overprisede oppmuntringsdager der en svensk brannmann skal få meg til å se lyst på livet.

I stedet lærte jeg dette

En BBC-mann sa at tv-programleding for nyheter foregår på samme vis over hele verden. Det er alltid to.
Det er en stygg mann og en pen kvinne, de står bak et bord.

Aldri motsatt

Aldri pen mann, stygg kvinne, foran et bord. Hvis nyhetene foregår på morgenen sitter stygg mann og pen kvinne i sofa.
Det er aviser på det lave bordet foran.

Og appelsinjuice

At facebook har endret folks syn på å være på nett under fullt navn. Det blir mer og mer slutt på å være på nett under OS_1200 eller hva man nå var. Jeg tenker jeg holder på fr.martinsen en stund til.

Det er fortsatt bare 2000 twitrere i norge.

Bloggerne er blant dem

Det er ikke så rart. I England har Gordon Brown en fyr ansatt for å twittre og slik holde kontakt med folk, han svarer på twitteren også. Såklart.

Jeg lærte også at det ikke er slik i reinsdyrflokken at alle dyrene er like ansvarlig for å passe på. Det er alltid noen dyr som er mer følsomme for fare.

fredag, juni 06, 2008

Akkurat nå 31

Sitter på jobben og ser at det strømmer franske folk inn på bloggposten min om Jane Birkin via google-direkteoversett-til-fransk-tjenesten.

Men tungpustet, kjerringer og bunadsskjorta får ikke programmet
til å oversette. Kollegaen min som kan fransk sier at oversettelsen er råtten. Artig likevel.

onsdag, juni 04, 2008

Blogger om psykiatri

Jeg har fulgt bloggeren Virrvar en stund og hun blogger som regel om andre ting enn det hun gjør denne uka, nå blogger Virrvar om psykiatrien som hun må innom innimellom.

Posten hennes om oppholdet på Veum i Østfold gjorde inntrykk.

Det gjorde også posten om et sykehus i Oslo som logget Virrvar inn som admin/admin, fullt brukernavn og passord, det var enklest slik.

Akkurat nå 30

I dag forteller jeg bare om denne hvite duppen. Det er en typisk nord-norsk plante og den pleide å stå i mormors blomsterbed.
Hun var ikke så opptatt av blomster, hun hadde 8 unger å passe på og traktor å kjøre men hun hadde noen dupper ved huskanten.



Så døde mormor og huset ble solgt og mamma tok med seg en dupp til seg. Så flyttet mamma og pappa fra huset til en leilighet og jeg sa at jeg gjerne ville ha duppen. Men mamma skulle ikke til Oslo så hun tok den med til bror i Bodø og satte den i hans blomsterbed.

Så dro jeg i Johannes konfirmasjon i Bodø i helga og tok duppen med til dens nye hjem i mitt blomsterbed. Jeg grov den ned mandag kveld og den så tufs ut, men i dag er den kvikkere. Det var bare det.
Jeg sitter i bakgården og pusler på maskinen min.

mandag, juni 02, 2008

Venstre hjernehalvdel

En av mine favorittbloggere Drusilla postet for en stund siden en video med hjerneforskeren Jill Bolte Taylor som opplever et slag i den venstre hjernehalvdelen.

I en 18. minutters video forklarer Jill Bolte Taylor først hvordan de to hjernehalvdelene virker og så hvordan hun selv opplevde dagen da hun fikk slag, sett innenfra, med en hjerneforskers øyeblikksvis fungerende hjerne. Til slutt litt kliss, men den lille filmen på 18 minutter er interessant og fikk meg til å skjønne mer av hjernen.



(Legg merke til lyden fra publikum når hjernen kommer på podiet.)

Høyre hjernehalvdel dreier seg om dette øyeblikket. Den tar inn all informasjon om øyeblikket men trenger den venstre hjernehalvdelen for å forstå informasjonen.

Jill Taylor får slag i den venstre hjernehalvdelen. Den venstre hjernehalvdelen er den som husker og som dermed setter ting i sammenheng, fortid og fremtid. Det er den delen av hjernen jeg noen ganger skulle ønske jeg kunne bedøve. Den tenker i bilder, i språk, lineært og metodisk, plukker ut detaljer og assosierer dem med fortiden og projiserer inntrykk inn i fremtiden. Venstre del av hjernen forteller oss at vi eksisterer. Andre ganger er jeg glad for at den ser ut til å være i høygir.

Det er den venstre hjernehalvdelen Jill mistet funksjonen til da hun fikk slag. Det vil si, den kommer tilbake og så mister hun den igjen. Hun mister følelsen av hvor kroppen slutter når bare den høyre delen virker. Periodevis er det som om en fjernkontroll har slått snakket fra hjernen av og hun føler seg i ett med verden.

Men fordi den venstre hjernehalvdelen innimellom blir slått på så skjønner hun at hun har et problem og at hun må få hjelp. Og så,

“Oh my gosh! I’m having a stroke! I’m having a stroke!” And the next thing my brain says to me is, “Wow! This is so cool.
This is so cool. How many brain scientists have the opportunity to study their own brain from the inside out?”



Men så igjen er hun i la-la-land, et sted uten alt snakket vi gir oss selv om fortid og nåtid og som gjør at vi fungerer selvsagt, men det var også deilig i la-la-land beskriver Jill Taylor. Og i begynnelsen når hun forteller så er jeg et øyeblikk langt fra å være redd for slag og død og alt som kan komme. Hun føler seg lett, stress er vekk fordi sammenheng er vekk. 37 år med følelsesbaggasje er borte.
Men så kobler venstre halvdel seg på og forteller henne at hun må ta seg sammen, hun må få seg hjelp.

Så følger 45 minutter der hun er av og på med venstre hjernedel og prøver å kjenne igjen sitt eget visittkort. Hun klarer ikke å sette sammen pikslene til mening og så få slått nummeret til jobb. Øyeblikksvis er hun klar og sorterer vekk kort, øyeblikksvis får hun til å slå ett siffer til jobbnummeret. Når hun kommer frem og noen har tatt telefonen så skjønner hun at hun ikke forstår språk og idet hun prøver å snakke så skjønner hun at hun ikke kan snakke.

Og så kommer det øyeblikket der slag og død blir skummelt igjen. Hun er i ambulansen og krøller seg til en ball og får altfor for mye stimuli i høyre hjernehalvdel, lyder er høye og kaotiske og altfor mye og hun kan ikke skjelne stemmer i støyen.

Det tok henne 8 år å komme på plass igjen.

Jill Taylors side på nettet
Drusillas side på nettet, jeg skulle ønske hun skrev litt oftere.

søndag, juni 01, 2008

I Johannes konfirmasjon

Jeg håper å få Lloyd Larsen til bords i dag bare pga. av navnet.
Jeg hørte at det fins en dame som flyttet til Norge og som fortsatt lever, hun heter England og har en bror som heter Paris og en søster som heter London. Det er helt sant og tenk dere når mora ropte på dem med sint stemme. Jeg så for meg England som bestemte seg for å flytte sammen med den norske soldaten etter andre verdenskrig og tenk nå sitter hun her på ei nordlandsøy.

Det er helt sant

Men så kom jeg til å lete etter England i telefonkatalogen og deretter google henne og hun er en ganske ung kvinne fra Los Angeles som bor i Bodø og hun har søsken som heter Paris og Rome.